Økonomistyring i Larvikskolen. «Hvordan oppleves skoleledelsens arbeid med strategisk økonomistyring å ha påvirket resultatene i Larvikskolen siden 2011?»

Abstract

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan skoleledere og lærere opplever at ledelsens fokus og oppmerksomhet på strategisk økonomistyring påvirker resultatene i virksomheten. Forskningsspørsmålet er «Hvordan oppleves skoleledelsens arbeid med strategisk økonomistyring å ha påvirket resultatene i Larvikskolen siden 2011?». Metoden er en kvalitativ casestudie, med deskriptiv analyse av overordnede planer for Larvikskolen, tilhørende rapporter, samt dybdeintervju med ansatte på ulike nivåer i organisasjonen. Funn gjort i oppgaven viser oss at ledelsens fokus og strukturelle fordeling av oppmerksomhet (Ocasio, 1997) på strategisk økonomistyring i en virksomhet med enorme prestasjonsmålinger, er avhengig av sterke innslag av underliggende kommunikativ rasjonalitet (Broadbent & Laughlin, 2009). Kommunikativ rasjonalitet danner grunnlag for diskusjon og refleksjon om virksomhetens retning og bidrar til forankring av det strategiske hovedmålet, som gjør at virksomheten kan utnytte prestasjonsmålingene til prestasjonsstyring (Broadbent & Laughlin, 2009). Kommunikativ rasjonalitet er et godt grunnlag til en dobbeltkretslæring i virksomheten (Robinson, 2018), med diskusjon og refleksjon om hvilke handlinger som fører til gitte konsekvenser (Robinson, 2018). Det bidrar også til en positiv endring i organisasjonskultur (Amaratunga & Baldry, 2002) samt informasjon for å gjøre korreksjoner av handling underveis (Broadbent, 2007). Samtidig viser oppgaven at den menneskelige faktoren er tilstede over alt i organisasjonen, og gjør at beslutninger som fattes til en hver tid er avhengig av en forankring i virksomheten for å fortsette i samme retning. Å forske på hvordan fokus (Ocasio, 1997) oppleves å påvirke resultatene i en norsk kommunal grunnskole gir oss praktisk og samfunnsmessig motivasjon, samtidig som vår teoretiske motivasjon ligger i å undersøke økt bruk av prestasjonsstyring (Broadbent & Laughlin, 2009). Viktigheten av økt prestasjonsstyring er særlig viktig for praktiske implikasjoner i norsk grunnskole, hvor antall prestasjonsmålinger er omfattende. Å kunne benytte disse målingene til prestasjonsstyring blir desto viktigere for strategisk bruk av ressursene i grunnskolen. Resultatene fra forskningen av prestasjonsstyring i grunnskolesektoren i en norsk kommune, kan bidra til en mer nyansert diskusjon om prestasjonsstyring i offentlig sektor, og er viktige teoretiske implikasjoner i norsk grunnskolesektor. Vår studie har begrensninger fordi vår kvalitative tilnærming begrenser muligheten for generalisering til andre virksomheter, samtidig som en av forskerne er ansatt i kommunen vi undersøker. Vi foreslår videre studier med kvantitativ tilnærming for å undersøke prestasjonsmålingene med større grad av årsak- og virkningsforhold, for å vite hvilke indikatorer som faktisk påvirker hverandre, noe som gir tydeligere grunnlag for hva som er viktig å rette fokus på, for å bedre prestasjonene i virksomheten.

The purpose of this paper is to explore how the management’s focus and attention on performance management influences the end results of the organization. The research question is “How does one experience that the management’s work on strategic performance management affects the results of Larvikskolen since 2011?”. The methodology of this paper is based on a qualitative case study of the strategic plans for Larvikskolen, reported results, and in-depth interviews with employees at different levels of the organization. The findings of this paper shows us that the leaders focus and structural distribution of attention (Ocasio, 1997) towards strategic performance management in an organization with overwhelming performance measurement, depends on a strong underlying communicative rationality (Broadbent and Laughlin, 2009). This will be the foundation for discussions and reflection of Larvikskolens direction, and contribute to anchoring the main strategic objective which again can contribute to using performance measurement to performance management (Broadbent & Laughlin, 2009). Communicative rationality forms the basis for a double circuit learning (Robinson, 2018), with discussion and reflection of which actions lead to given consequences (Robinson, 2019), providing a positive change in the organizational culture (Amaratunga and Baldry, 2002) and contribute to information which make adjustments possible (Broadbent, 2007). At the same time, this paper shows us that the human factor is present everywhere in the organization, which makes the organization depending on commitment to decisions to continue in the same direction. Researching how focus (Ocasio, 1997) is perceived to influence the results of a Norwegian municipal primary school gives us practical and societal motivation, while at the same time our theoretical motivation lies in exploring increased use of performance management, rather than performance measurement (Broadbent & Laughlin, 2009). The importance of increased performance measurement is particularly important for practical implications in Norwegian primary schools. The results from the study on performance management in the primary education sector in a Norwegian municipality, may contribute to a more nuanced discussion about performance management in the public sector, and are important theoretical implications in Norwegian primary schools. Our study has limitations because our qualitative approach limits the possibility of generalization to other organizations, while at the same time one of the researchers is employed by the municipality we are exploring. We propose further studies with a quantitative approach to explore performance measurements with a greater degree of cause-and-effect ratios, to know which indicators actually affect each other, which provides a clearer basis for which indicators are important to focus on in order to enhance the organization’s performance.