| dc.description.abstract | Det er stadig utvikling innen virksomheters samfunnsansvar, og hvordan virksomhetene skal rapportere informasjon om deres samfunnsansvar. De senere årene har det blant annet blitt utviklet en rekke ulike standarder, det har vært endringer i lovverk, så vel som endringer i normer og rutiner for virksomheter. Med bakgrunn i den stadig økende interessen og utviklingen vil denne oppgaven belyse rapportering av dette ansvaret, herunder miljørapportering. Oppgaven søker å fange opp hvilke faktorer ved virksomheter i offentlig sektor og deres respektive ledelse som kan påvirke kvaliteten på miljørapporteringen. Offentlig sektor består av mange ulike kategorier virksomheter som innehar ulike typer oppgaver og ansvar. Flere av virksomhetene i offentlig sektor er unntatt regnskapsloven, mens andre ikke er det. Med bakgrunn i ovenstående faktorer og enkelte avgrensninger er følgende problemstilling formulert:
Hvordan er kvaliteten på bærekraftsrapporteringen til virksomheter i offentlig sektor som ikke er pålagt å rapportere om bærekraft, sammenlignet med de som rapporterer etter regnskapsloven. Og hvilke faktorer kan forklare variasjoner i rapporteringskvaliteten?
For å kunne svare på problemstillingen og utarbeide veloverveide hypoteser er det brukt institusjonell legitimitets-, stewardship-, upper echelon-teori og isomorfisme i det teoretiske rammeverket. For å fremstille resultater er det benyttet kvantitativ metode, i form av innholdsanalyse, for et utvalg på 135 virksomheter. Informasjonen fra disse virksomhetene er offentlig tilgjengelig data og er innhentet fra regnskapsåret 2020.
Resultatene og forskning indikerer at større virksomheter og virksomheter med høy miljørisiko rapporterer bedre kvalitet om det ytre miljø enn virksomheter som er mindre og med lavere miljørisiko. Et mer overraskende funn er at regnskapspliktige virksomheter ikke er signifikant for lovpålagt rapportering, men for anbefalt og frivillig rapportering. Imidlertid viser resultatene at regnskapspliktige virksomheter totalt har bedre kvalitet på miljørapporteringen, noe som er sammenfallende med tidligere forskning. Videre viser resultatene at kvinnelige ledere i offentlig sektor rapporterer bedre kvalitet på frivillig informasjon om det ytre miljø. Funnene forklares ved bruk at det teoretiske rammeverket. Imidlertid kan upper echelon-teori og kjønn på daglig leder bidra til nye perspektiver på miljørapporteringen i offentlig sektor, da dette i liten grad er undersøkt tidligere. Denne koblingen, med bruk av proxyvariabler, vil kanskje kunne bidra til en ny vinkling i forskningsfronten. Oppgaven er begrenset til norsk regelverk og er bundet i tid, noe som begrenser muligheten for sammenlikning mellom land og over tid. | |
| dc.description.abstract | There is a constant development within corporate social responsibility (CSR), and how the companies should report information about their social responsibility. In recent years, several different standards have been developed, there have been changes in legislation, as well as some changes in norms and routines for companies. Based on the ever-increasing interest and development, this thesis will shed light on the reporting of this responsibility. The thesis seeks to capture factors in public sector companies and their respective management, which can affect the quality of environmental reporting. The public sector consists of all levels of government and government-controlled companies that hold different types of tasks and responsibilities. In addition, several of the enterprises in the public sector are exempt from the Accounting Act, while others are not. Based on the above factors and some delimitations, the following problem is formulated:
How is the quality of sustainability reporting of companies in the public sector that are not required to report on sustainability, compared with those who report under the Accounting Act. And which factors can explain variations in reporting quality?
To answer the thesis problem and develop well-considered hypotheses, institutional legitimacy, stewardship, upper echelon theory and isomorphism have been used in the theoretical framework. To produce results, a quantitative method has been used, in the form of content analysis, for a sample of 135 companies. The information from these companies is publicly available data and has been obtained from the financial year 2020.
Results indicate, likewise to previous research, that larger companies and companies with a high environmental risk, report more on the external environment than companies that are smaller and with a lower environmental risk. Surprisingly companies subject to the Accounting Act is not significant for mandatory reporting, but for recommended and voluntary reporting. However, results show that companies subject to the Accounting Act have an overall better quality of environmental reporting, which coincides with previous research. Furthermore, results show that female leaders in the public sector report more voluntary information about the external environment. The findings are explained using the theoretical framework. However, the echelon theory and gender of the general manager can contribute to new perspectives on environmental reporting in the public sector, as this has not been investigated to any great extent in the past. This link, with the use of proxy variables, may be able to contribute to a new angle in the research front. The thesis is limited to Norwegian regulations and is time-bound, which limits the possibility of comparison between countries and over time. | |
