Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorErling Lunde Malisius
dc.date.accessioned2023-04-24T16:10:51Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:110526666:50621045
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3064600
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractSmå og mellomstore virksomheter er viktige vekstmotorer for Norge og bidrar både til verdier og nyskaping. Samtidig er det kun omtrent halvparten av alle virksomheter som stiftes i Norge som overlever det første året og enda færre som overlever de første fem kritiske årene. Forskning viser at styringsverktøy har en positiv effekt på resultatene til veletablerte virksomheter, men det eksisterer lite forskning som omhandler hvordan styringsverktøy brukes i de første kritiske leveårene til oppstartsvirksomheter. Formålet med denne oppgaven er å belyse dette og oppgaven tar derfor utgangspunkt i følgende problemstilling; Hva kjennetegner bruken av styringsverktøy i norske oppstartsvirksomheter? Problemstillingen er forsøkt besvart ved å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med syv ulike oppstartsvirksomheter lokalisert i Oslo, Hamar og Gjøvik. Funnene i oppgaven indikerer at det i all hovedsak er budsjettet, driftsregnskapet og strategidokumentet som nyttiggjøres som styringsverktøy, og det konkluderes med at; - Bruken av styringsverktøy er svært dynamisk. Flere virksomheter bruker ulike styringsverktøy i ulike virksomhetsfaser. Kun driftsregnskapet går igjen som et mer eller mindre fast styringsverktøy hos samtlige virksomheter de fem første årene etter oppstart. - Graden av formaliserte styringsverktøy er relativt lav. Flere ledere «styrer etter eget hode» uten formaliserte styringsverktøy. Igjen er driftsregnskapet delvis et unntak, men formalisme ligger også i driftsregnskapets natur. - Oppstartsvirksomhetene ønsker ikke mange styringsverktøy, men vil holde antallet til et absolutt minimum. Flere virksomheter ser en risiko for at å øke virksomhetens antall styringsverktøy kan gjøre beslutningsprosessene til virksomheten tregere og dermed redusere virksomhetens raske reaksjonsevne. Virksomhetens raske reaksjonsevne kan utgjøre et konkurransefortrinn for oppstartsvirksomheter og virksomhetene ser en risiko for at flere styringsverktøy vil redusere dette konkurransefortrinnet.
dc.description.abstractSmall and medium-sized enterprises are important growth engines for Norway and contribute to both value creation and innovation. At the same time, only about half of all enterprises established in Norway survive the first year and even fewer survive the first five critical years. Research shows that management tools have a positive effect on the results of well-established enterprises, but research that deals with how management tools are used in the first critical years of start-up enterprises is limited. The purpose of this study is to shed light on this and the study is hence based on the following problem definition; What are the characteristics of the use of management tools in Norwegian start-up enterprises? The problem definition has been answered by conducting semi structured interviews with seven different start-up enterprises located in Oslo, Hamar and Gjøvik. The findings in this paper indicate that it is mainly the budget, the operating accounts and the strategy document that are utilized as management tools, and it is concluded that; - The use of management tools is very dynamic. Several companies use different management tools in different phases of the business. Only the operating accounts acts as a more or less fixed management tool for all enterprises. - The degree of formalized management tools is relatively low. Several leaders "manage on their own" without formalized management tools. Again, the operating accounts stand out as an exception, but formalization also lies in the nature of the operating accounts. - The start-up enterprises do not want many management tools but aim to keep the number to an absolute minimum. Several companies see a risk that increasing the enterprise's number of management tools can make the enterprise's decision-making processes slower and thus reduce the enterprise's rapid responsiveness. The enterprise's rapid responsiveness can constitute a competitive advantage for start-up enterprises and the enterprises see a risk that more management tools will reduce this competitive advantage.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleNorske oppstartsvirksomheter sin bruk av styringsverktøy
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel