Bærekraftsrapportering i Norge og Baltikum: En sammenligning av rapporteringskvalitet

Abstract

Denne masteroppgaven studerer kvaliteten på rapportering om påvirkning på det ytre miljø i 123 selskaper fra Norge og Baltikum med hjelp av legitimitetsteori. Hensikten med oppgaven er å utforske eventuelle kvalitetsforskjeller i rapporteringen mellom regionene, men også studere betydningen av selskapsstørrelse og rapporteringsplikt for rapporteringskvalitet. Ved hjelp av seks kvalitetskriterier har det vært mulig å sammenligne rapporteringskvaliteten mellom selskapene. Vi benytter en tilnærming til legitimitetsteori som deler legitimitetsbegrepet opp i fire deler; pragmatisk, kognitiv, moralsk og regulatorisk legitimitet. Tilnærmingen gir mulighet til å diskutere ulike dimensjoner av legitimitet. Oppgaven er designet som en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse. Vi utnytter innholdsanalyse for å studere årsrapporter og eksterne bærekraftsrapporter publisert for regnskapsåret 2020. Resultatene viste at norske selskaper leverer bærekraftsrapporter med høyere kvalitet enn baltiske selskaper. Store selskaper rapporterer også med høyere kvalitet, mens rapporteringsplikt ikke så ut til å ha noen betydning for kvaliteten. Oppgaven inkluderer utelukkende børsnoterte selskaper. Ettersom dette er selskaper med mye oppmerksomhet kan det stilles spørsmålstegn ved om resultatene kan generaliseres til øvrige selskaper i de to regionene. Internasjonalt samarbeid rundt problemene knyttet til klima, miljø, og natur er viktigere enn noen gang. Resultatene fra denne oppgaven kan være med på å øke forståelsen for hvordan man skal få selskaper fra ulike land til å bidra mot en bærekraftig fremtid. Studien gir et sjeldent bidrag til litteraturen om bærekraftsrapportering i østeuropeiske land. Få tidligere studier har sammenlignet rapportering fra selskaper i et vesteuropeisk land med rapportering fra østeuropeiske selskaper.

This master's thesis studies the quality of reporting on the impact on the environment in 123 companies from Norway and the Baltics with the help of legitimacy theory. The purpose of the thesis is to explore differences in reporting quality between the regions, but also to study the significance of company size and reporting obligation for reporting quality. Using six quality criteria, it has been possible to compare the reporting quality between the companies. We use an approach to legitimacy theory that divides the concept of legitimacy into four dimensions; pragmatic, cognitive, moral and regulatory legitimacy. The approach provides an opportunity to discuss various dimensions of legitimacy. The thesis is designed as a quantitative cross-sectional survey. We utilize content analysis to study annual reports and external sustainability reports published for the financial year 2020. The results showed that Norwegian companies deliver sustainability reports of higher quality than Baltic companies. Large companies also report with higher quality, while the reporting obligation has no effect on quality. The assignment includes exclusively listed companies. As these are companies with a lot of attention, it can be questioned whether results can be generalized to other companies in the regions. International cooperation on issues of climate, environment, and nature is more important than ever. The results from this thesis can help to increase the understanding of how to get companies from different countries to contribute towards a sustainable future. The study makes a rare contribution to the literature on sustainability reporting in Eastern European countries. Few previous studies have compared reporting from companies in a Western European country with reporting from Eastern European companies.