Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorEikum, Debbie Marie
dc.date.accessioned2023-04-24T16:11:12Z
dc.date.available2023-04-24T16:11:12Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:121652214:31574631
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3064620
dc.description.abstractNoreg gjev ein interessant kontekst for fleirspråkleg forsking. Medan mange studiar på bruk av fyrstespråk (L1) i andrespråklege klasserom vert gjennomførte i situasjonar der lærarar vert oppmoda til å bruke engelsk i svært stor grad, arbeidar lærarar i Noreg utan slike retningsliner. Korleis den enkelte lærar nyttar fleksibiliteten den nasjonale læreplanen gjev, er lite forska på. Ein veit lite om kvifor, kor ofte og til kva føremål lærarar i norske skular nyttar fyrstespråk i engelskundervisinga. Svara har viktige konsekvensar for lærarutdanningane, departementa og direktorata som arbeider ut læreplanmåla, og ikkje minst språkelevane og -studentane. Generelt sett er det gjort lite forsking på bruken av fyrstespråk i andrespråklege klasserom. Det er òg via svært lite merksemd til samanlikning mellom nedre og høgre utdanningsnivå. Denne studien kastar ljos over fylgjande problemstilling: Kva karakteriserer elevane sine språkval i engelsktimane ved to grunnskular og to universitet i Noreg? For å kunne undersøke dette, nyttar studien to tilnærmingsmetodar: (i) Notering av sanntidsobservasjonar i klasserommet og (ii) kvalitative lærarintervju. Funna inkluderte bruk av L1 versus L2, samtalar mellom elevar og læraren deira, det vil seie lærarane sine ytringar versus elevane og studentane sine ytringar, samt lærarane sine synspunkt. Til liks med det ein såg i tidlegare forsking på grunnskulen, var L1 brukt i svært stor grad. L1 vart nytta i grammatikkundervisinga, til å gje instruksjonar og stille spørsmål. I universitetstimane var bruken av engelsk svært dominant. Medan ganske mykje informasjon er tilgjengeleg for elevar og studentar på engelsk, kan det gjerne vere rom for betring når det gjeld moglegheit for praktisering av kunnskapen dei set inne med. Av dei to grunnskule- og universitetsklassane, snakka lærarane meir engelsk enn elevane i tre av fire funn. Når det gjeld lærarane sine synspunkt, tyder funna på at lærarane som deltok hadde sterke meiningar om bruken av L1 og grunnleggande ferdigheiter i språkundervising. Medan ein lærar støtta og praktiserte ein monolingvistisk tilnærming, nytta ein annan fleirspråklege kjelder, sjølv om han kjende på skuldkjensle. Begge lærarane rangerte munnlege og skriftlege kunnskapar over tal- og leseferdigheitar, samt digitale ferdigheitar. Klasseromspraksisen samsvarar med synspunkta deira.
dc.description.abstractNorway provides an interesting context for multilingual research. While many studies on first language (L1) use in the second language (L2) classrooms are conducted in settings where teachers are encouraged to use English extensively, teachers in Norway work without such guidelines. How individual teachers make use of the flexibility provided by national curricula is under-researched. Little is known about why, how often and for what purposes teachers in Norwegian schools use first languages when teaching English. The answers have important implications for teacher-training education, curricula developers and, not least, language learners. In general, research on first language use in second language classrooms in Norway is limited. Further, comparison of lower educational levels with higher levels has received very little attention. The overarching question of the study is: What characterizes language choices during English lessons in two elementary and two university classrooms in Norway? In order to investigate this, the study employs two methods of inquiry: (i) classroom observation using real-time coding and (ii) qualitative teacher interviews. Findings included L1 versus L2 use, teacher versus student talk and teacher opinions. In line with previous research done in elementary schools, L1 use was extensive. The L1 was used most frequently when giving instructions, teaching grammar and asking questions. During university classes, English was overwhelmingly dominant. While a fair amount of English input was available to students, opportunities for student output may well be an area for improvement. Of the two elementary and two university classes, teacher talk exceeded student talk in three of four. Regarding teacher opinions, the findings of the study suggest that participating teachers had strong opinions about L1 use and basic skills in language teaching. While one teacher supported and practiced monolingual pedagogy, another made use of multilingual resources, although not without a sense of guilt. Both teachers ranked oral and writing skills ahead of reading, numerical and digital skills. Their classroom practices matched their opinions.
dc.languageeng
dc.publisherInland Norway University
dc.titleMay I speak Norwegian? Language choices in two primary and two university classrooms
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel