En studie av fakta og fiksjon i Jens Bjørneboes halvdokumentariske roman Drømmen og hjulet

Abstract

Denne oppgaven tar for seg Jens Bjørneboes Drømmen og hjulet (1964/2003), en halvdokumentarisk roman om forfatteren Ragnhild Jølsen. Boka er en faksjonstekst som jeg mener har sjangermessig tilknytning til dokumentarisk roman/realistisk fiksjonstekst, kunstnerroman og -biografi og litterær selvframstilling. De ulike lesningene kan påvirke vår fortolkning. Jeg knytter sjangerdiskusjonen inn i hovedmålsettingen for oppgaven min, som er å utforske dualitetsnivåene av fakta og fiksjon i romanen. Jeg hevder det er en overordnet dobbelthet og målet for oppgaven er metodisk og analytisk å utforske denne dobbeltheten og se den i sammenheng med dualismenivåene på tematisk plan. Min metodiske tilnærming er faksjonsteori sammen med narratologi. Faksjonsteori er opprinnelig utarbeidet for tv-programmer som beveger seg mellom fakta og fiksjon og er utarbeidet av Peter Harms Larsen (1990/1992). Teorien bygger på fiksjonaliseringsteori, og tilbyr en analytisk tilnærming jeg mener Bjørneboes sammensatte tekst krever. I motsetning til narratologisk analyse hvor forfatter og forteller er adskilt, åpner faksjonsteorien for at forfatteren er til stede i teksten. Dette muliggjør å lese Bjørneboe som avsender og hans fiksjonelle valg inn i analysen. Analysen har en tredeling som ser på splittelsen fakta/fiksjon på innholdsnivå, avsendernivå og på mottakernivå i tråd med Roman Jakobsons retoriske kommunikasjonsmodell. Jeg undersøker Bjørneboes retoriske grep, hvilke retoriske strategier mottaker møter teksten med og hvordan dette påvirker oppfattelsen av fakta og fiksjon. Fra et didaktisk perspektiv viser oppgaven min et nytt og utvidet bruksområde for retorikken og en måte å aktualisere eldre tekster og forfattere vi lærere anser som sentrale i norskfaget.

This paper aims at exploring the levels of facts and fiction in Jens Bjørneboe´s Drømmen og hjulet (1964/2003). The novel is about the author Ragnhild Jølsen and is called faction literature. I discuss its relation to the documentary/realistic tradition, artist novel/biography and literary self-portrait since this might influence the overall understanding of the text, before reaching my main goal which is an analytical approach at exploring the crossing of facts and fiction in an overarching level and its relation to the thematic dualism. My methodological approach is non-fiction literary theory in combination to narratology. Non-fiction theory is developed by Peter Harms Larsen (1990/1992) originally meant as an analyzing tool on television programs which is part documentary and part fictional. The theory has developed from fiction theory and offers analytical tools to Bjørneboe´s complex text. Non-fiction theory opens for a correspondence between author and narrator in contrast to narratology which separates author and narrator. This enables a reading of Bjørneboe as the sender and a study of his fictional strategies. I consider this combination of methods necessary to fully examine the novel´s complex levels of fact and fiction. The analysis is parted into three levels corresponding to Roman Jakobson´s communication model. The theory opens for an investigation of Bjørneboe´s rhetorical strategies as sender as well as the receiver´s rhetorical strategies in reading the text and how this affects the understanding of fact and fiction. From a didactic perspective my paper shows a renewed and expanded way of using rhetoric and how modern theory might revitalize older books and authors which are considered important in the Norwegian curriculum.