Digital danning i norskfaget - Lærerperspektiver på det digitaliserte norskfaget

Abstract

Denne oppgaven tar sikte på å undersøke et utvalg læreres oppfatninger om hvordan digitaliseringen påvirker norskfaget og måten de underviser på, og dermed utvikle en forståelse av norskfagets potensial for digital danning. Digitaliseringen i norsk skole har skutt fart de siste årene, og sammen med vekt på dybdelæring og digital kompetanse i Fagfornyelsen for Kunnskapsløftet (LK20) blir bruk av digital teknologi en sentral del i opplæringen i norske klasserom i årene fremover. Digitaliseringen av kultur og samfunn fordrer dessuten at elevene utvikler digital dømmekraft, om skolen skal lykkes i sitt samfunnsoppdrag. Oppgaven legger til grunn en forståelse av digital danning i norskfaget basert på teorier om digital danning, norskfaglig danning og Wolfgang Klafkis danningsteorier. Danningsteori utgjør sammen med en sosio-kognitiv forståelse av læreroppfatninger det teoretiske fundamentet i en kvalitativ fenomenologisk tilnærming til oppgavens problemstilling. Oppgavens empiri utgjøres av gruppeintervjuer med lærere på to skoler. Blant funnene i oppgaven er at lærernes oppfatninger om undervisning i et digitalisert norskfag formes av indre faktorer som holdninger, alder, mestringstro og oppfatninger om norskfaget, elever og klasseledelse, samt ytre faktorer som ressurstilgang og grad av institusjonell støtte. Undersøkelsen viser også at kompetanseutvikling relatert til faglig bruk av digitale verktøy i norskundervisningen ved de to skolen utelukkende drives av lærerne selv, og at eksterne kompetansehevingstiltak virker å ha begrenset verdi.

This paper aims at exploring a group of teachers’ beliefs about how digitalization affects teaching L1 Norwegian as a subject, with a goal to develop an understanding of how digital bildung can be achieved through L1 education. Norwegian schools are still subject to rapid digitalization, and a new curriculum which emphasizes in-depth learning and digital competence as an essential skill means digital learning tools will be a central component in Norwegian classrooms for years to come. The digitalization of culture and society also requires schools to be able to foster its students’ critical sense towards use of digital technology. This paper understands digital bildung in Norwegian L1 based on a theoretical framework based on Wolfgang Klafki’s theories on bildung, incorporating theories of digital literacy and bildung in Norwegian L. These theories work together with socio-cognitive theories on teacher’s beliefs within a qualitative phenomenological approach, while the empirical data is derived from focus group interviews with teachers from two different schools. Findings in this paper suggests teacher’s beliefs about use of digital tools in Norwegian L1 are formed by internal factors such as attitudes towards digital tools, age, self-efficacy and beliefs about subject culture, students, and class control, as well as external factors such as access to resources and institutional support. The paper also suggests that development of subject specific and pedagogical digital competence is left to the teachers alone, and that externally sourced ICT-training seems to be of limited value.