Når læreren leser høyt for elevene i klassen.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg høytlesning ved at læreren leser høyt for elevene i klassen. Det er i dag usikkert hvor mye lærere leser høyt, og hva slags holdning en som lærer har til denne praksisen. Planer og pedagogisk forskning gir dette liten oppmerksomhet. En grunn kan være at en, ut fra moderne pedagogikk, ønsker å stimuler til samspill og medskaping, og ser en høytlesningssituasjon som lite elevaktiviserende. Jeg har ut fra hermeneutisk og fenomenologisk forståelse, som jeg gjør rede for i første del av oppgaven, forsøkt å nærme meg høytlesning som fenomen. Jeg vil undersøke hva en høytlesningsakt innebærer, og hva den er avhengig av. I utgangspunktet ser jeg høytlesningsakten bestående av tre aktører; teksten, elev og lærer, og jeg studerer disse aktørene både teoretisk og empirisk. Spørsmålet er hva som kjennetegner dem, og om de faktisk kan spille sammen i et læringfellesskap. I min empiriske studie gjør jeg kvalitative intervjuer med tre lærere og to elever på syvende trinn. Intervjuene viser at lærerne her leser både fakta- og fiksjonstekster høyt. I den teoretiske studien i første del av oppgaven, ser jeg derfor nærmere på hermeneutisk tekstteori rundt sakteksten, den litterære teksten og den oppleste teksten. Jeg studerer så teorier rundt videre, økonomiske og sosiale samspill, og de mer nære og pedagogiske, som alle kan være relevant i forhold til aktørene. Jeg gir også en kort oversikt over den pedagogiske utviklingen mot sosial læringsteori. Jeg studerer og drøfter så teori direkte knyttet til de tre aktørene, det vil si tekster for barn i alderen 10-14 år, og eleven og læreren i storskolen. I empiridelen legger jeg frem min forskningsdesign, som innbefatter bearbeiding og tolkning av intervjuene, og til slutt mine funn. I en avsluttende drøfting ser jeg samspillet i høytlesningsakten i lys av Foucaults teorier om makt og motmakt. Til slutt viser jeg kort til mulige nye forskningsspørsmål. Mitt hovedfunn er at en høytlesning kan være et samspill, avhengig av både aktører og ytre forhold, og at tekst, situasjon og relasjon sammen kan gi sterke opplevelser, og skape utvikling og læring.

This master's thesis deals with the teacher reading aloud to the students in class. Today, it is not clear how much teachers read aloud, and what kind of attitude the teacher has to this practice. Plans and educational research seem to pay it little attention. One reason may be that one, according to modern pedagogy, wants to stimulate interaction and co-creation, and sees a reading aloud - situation as not very student-activating. Based on hermeneutic and phenomenological understanding, which I present in first part of the thesis, I have tried to approach “reading aloud” as a phenomenon. I want to investigate what a reading aloud act involves, and what it depends on. Basically, I see the practice of reading aloud from the point of three “actors”: the text, the student and the teacher, and I study these actors both theoretically and empirically. In my empirical study, I do qualitative interviews with three teachers and two students in step 7. The interviews show that the teachers read both factual and fiction texts aloud. In the theoretical study, I therefore take a closer look at hermeneutic text theory around the factual text, the literary text and the recited text. To illuminate possible interactions, I also study different types of wider, economical and social interplay, and also more intimate and pedagogical relations, which all can be seen as relevant in relation to the actors. I also give a short summery of the pedagogical development of sosial learning theory. I then study and discuss theory linked more directly to the three actors, that is texts for children aged 10-14 years, and the student and teacher in step 7. In my empirical part, I present my research design, which includes the processing and interpretation of the interviews, and finally my findings. In a concluding discussion, I see the interplay in the act of reading aloud in the light of Foucault's theories of power and counterpower. Finally, I refer briefly to possible new research questions. My main findings are that reading aloud can be an interaction, depending on both actors and external conditions, and that text, situation and relationship together can provide strong experiences, and create development and learning.