Banjo, bygda og bedehuset: Konstruksjon av maskulinitet i "Jern & metall" og Harpesang av Levi Henriksen

Abstract

Temaet for denne oppgaven er maskulinitet hos mannlige karakterer i Levi Henriksens litterære univers, og spesifikt hvordan maskulinitet konstrueres. Den tar utgangspunkt i en hypotese om at de mannlige karakterene har maskuline trekk som kan knyttes til countrymusikk, ruralitet og pinsebevegelsen. Dette har jeg omtalt som tre søyler: banjo, bygda og bedehuset. I tillegg undersøker jeg hvordan maskulinitet konstrueres i relasjonen mellom de mannlige karakterene. For å undersøke dette har jeg valgt ut novellen «Jern & metall» fra samlingen Jern & metall (2018) og romanen Harpesang (2014). Oppgavens teoretiske perspektiv er kjønns- og maskulinitetsteori. Jeg tar utgangspunkt i Judith Butlers forståelse av sosialt kjønn som performativt og som diskursive praksiser (Butler, 1990). I tillegg bruker jeg Raewyn W. Connells modell for å forstå maskuliniteter i relasjoner, og særlig hennes begrep om hegemonisk maskulinitet (Connell, 2005). Hegemonisk maskulinitet er de maskuline praksisene som er sosialt akseptert i et gitt samfunn, og som opprettholder og legitimerer maktforholdet mellom menn og kvinner, og menn seg imellom (Connell, 2005, s. 77). I analysene mine undersøker jeg hvorvidt de egenskapene, uttrykkene og praksisene jeg finner kan sies å være hegemoniske. De mannlige jeg-personene i «Jern & metall» og Harpesang har begge en relasjon til en annen mannlig karakter, og disse karakterene blir beskrevet gjennom jeg-personenes synsvinkel. De blir på noen måter både idealisert og idolisert som maskuline forbilder av jeg-personene, og deres maskuline uttrykk og praksiser kan knyttes til mange trekk som andre forskere peker på som maskuline innenfor ruralitet, pinsebevegelsen og countrymusikk. I de to fortellingene former relasjonen mellom de to mannlige karakterene aktørenes maskulinitet i ulik grad. I analysen av Harpesang har jeg brukt begrepet om homososialitet (Arxer, 2011) for å drøfte denne relasjonen. De mannlige karakterene som blir beskrevet gjennom jeg-personene, har flere maskuline trekk som kan være hegemoniske, og særlig gjelder dette de uttrykkene som kan knyttes til ruralitet og arbeiderklassen. På samme tid viser de også maskuline uttrykk som er mer sammensatte, og som kan knyttes til Bridges og Pascoes begrep om hybride maskuliniteter (Bridges & Pascoe, 2014).

This thesis explores masculinity in male characters in two chosen works of Levi Henriksens literature. More specifically, it explores how masculinity is constructed through features, expressions and practices that can be seen as masculine in the realms of country music, Pentecostalism and rurality. These three, which I have called rock, religion and rural life (for the sake of alliteration), are presented as three pillars of masculinity in Levi Henriksens works. In addition to this, the thesis explores how masculinity is constructed through the relations formed by the male characters. The material for this study is the short story “Jern & metall” (2018) and the novel Harpesang (2014). The theoretical perspective for my study has been gender and masculinity studies. My basis is Judith Butlers understanding of gender as performance and as discourse (Butler, 1990). Raewyn W. Connell’s work in masculinity studies, specifically the term hegemonic masculinity, is used in my analysis, and through it I seek an understanding of if, how and in what ways the masculine expressions I uncover can be seen as hegemonic. Hegemonic masculinity can be defined as the gendered practices that are accepted as legitimate in order to maintain gendered inequality between men and women, and between men (Connell, 2005, p. 77). The male main characters in “Jern & metall” and Harpesang both engage in a social, non-romantic relationship with another male character, who are described through the eyes of these main characters. In some ways these “other” male characters are both idolised and idealised by the main characters, and the forms of masculinity they express can be linked to features pointed out as masculine by other researchers in rurality, Pentecostalism and country music. In both “Jern & metall” and Harpesang, the relationship between the two male characters hold significance to how their masculinity is formed. In the analysis of Harpesang, I use the term homosociality (Arxer, 2011) to discuss this relationship. The male characters have several masculine features that may be deemed hegemonic. This especially applies to those expressions that can be linked to rurality and working-class-masculinity. At the same time, more complex masculine expressions and practices are seen, and these may be linked to the term hybrid masculinities (Bridges & Pascoe, 2014).