Grønn næringsutvikling i tynne regionale innovasjonssystemer.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg regionale forhold, og på hvilken måte disse hemmer eller fremmer en framtidig grønn næringsutvikling i utvalgte bedrifter i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen har i en lang periode vært preget av befolkningsnedgang. I tillegg til dette kjennetegnes Gudbrandsdalen av å være en perifer region med store geografiske avstander og lite mennesker. Perifere regioner kjennetegnes av at innovasjonssystemet er «tynt», noe som gjør det vanskeligere å drive med utvikling da de ikke har de samme forutsetningene som større regioner med mer næringsvirksomhet. Begrepet bærekraftig utvikling fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom rapporten «vår felles framtid» i 1987 (FN, 2021). Siden den gang har begrepet blitt mer og mer relevant, og det forventes at det får enda større fokus i fremtiden. For bedrifter betyr dette at de blir stilt høyere krav til av omgivelsene rundt, og for bedrifter i perifere regioner kan dette bli en enda større utfordring da det er vanskeligere å jobbe med utvikling i disse områdene.

For å belyse oppgavens tema og problemstilling, tar studien utgangspunkt i relevante teorier for å danne et grunnlag for videre diskusjon. Sentralt for å danne et godt grunnlag for studien er teorier knyttet til innovasjon, bærekraftig utvikling, innovasjonssystemer, stiavhengighet, befolkningsnedgang i distriktene, og attraktivitetsmodellen og programteorien. Målet vårt for oppgaven er å se på hvilke faktorer som skal til for å lykkes med en framtidig grønn næringsutvikling i Gudbrandsdalen. For å få innsikt i dette temaet har vi valgt å benytte oss av en kvalitativ tilnærming. Her valgte vi å intervjue sju bedrifter som holder til i Gudbrandsdalen og fem aktører som har god innsikt i næringslivet i regionen.

Som det kommer frem av resultatene er det flere faktorer som hemmer en grønn næringsutvikling i bedriftene i Gudbrandsdalen. Noen av de største utfordringene vi fant var at det var mangel på kompetanse og erfaring innenfor en grønn næringsutvikling, og at det var mangel på tid og ressurser til bærekraftsarbeid i bedriftene. I tillegg til dette gjør store avstander mellom bedriftene det vanskelig for samarbeid, noe som resulterer i lite deling av kunnskap og kompetanse. Lav bostedsattraktivitet er også med på å hemme en grønn næringsutvikling i regionen. Da regionen blir sett på som lite attraktiv, kan dette føre til at de folka med mest kompetanse og erfaring om bærekraftig utvikling heller ser etter jobb andre steder.

Faktorene vi har funnet som i høyest grad fremmer grønn næringsutvikling i regionen er samarbeidsprosjekter, det at bedriftene skjønner at bærekraft kan være et konkurransefortrinn og det å involvere alle ansatte i bedriften i bærekraftsarbeidet.

This master's thesis deals with regional conditions, and in what way these inhibit or promote green business development in Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen has for a long time been characterized by population decline, large distances and few people, and is characterized by being a peripheral region. Peripheral regions are characterized by the fact that the innovation system is thin, which makes it more difficult to pursue development as they do not have the same prerequisites as larger regions with more business activity. The concept of sustainable development gained international attention through the report «our common future» in 1987 (FN, 2021). Since then, the concept has become more and more relevant, and is expected to receive even greater focus in the future. For companies, this means that higher demands are placed on them by the surrounding environment, and for companies in peripheral regions, this can become an even greater challenge as it is more difficult to work with development in these areas.

In order to shed light on the thesis' topic and problem, the study is based on relevant theories to form a basis for further discussion. Essential to forming a good basis for the study are theories related to innovation, sustainable development, innovation systems, path dependence, population decline in the districts and the attractiveness model and program theory. Our goal for the thesis is to look at what factors are needed to succeed with green business development in Gudbrandsdalen. To gain insight to this topic, we have chosen to use a qualitative approach. We chose to interview seven companies based in Gudbrandsdalen and five from private and public sector actors with a good insight to the business community in the region.

As it appears in the results, there are several factors that inhibit a green business development for the companies in Gudbrandsdalen. Some of the biggest challenges we found were that there was a lack of competence and experience within a green business development, and that there was a lack of time and resources in the companies to work with sustainability. In addition to this, large distances between companies make it difficult for collaboration, which results in little sharing of expertise. Low residential attractiveness also contributes to inhibiting green business development in the region. Since the region is seen as unattractive, this may lead to the people with the most competence and experience of sustainable development will rather work elsewhere.

The factors we have found that most promote green business development in the region are collaborative projects, the fact that companies understand that sustainability can be a competitive advantage and the involvement of all employees in the company in sustainability work.