Fysisk nærhet i det miljøterapeutiske arbeidet

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Det relasjonelle psykisk helsearbeidet, som kalles miljøterapi (Engedal & Tveito, 2019, s. 44) uføres av faggrupper som har en grunnutdanning med omsorgsrettet tenkning og praksis for ivaretakelse av pasientens behov for fysisk og psykisk omsorg. Begrepet omsorg har en teoretisk forankring i fenomenologi, nærhetsetikken og teologi der praksisen fordrer fysisk nærhet (Skårderud & Sommerfelt, 2013, s. 45). I psykisk helsevern er språket viktig som tilnærming (Skårderud & Sommerfelt, 2013, s. 31)

Hensikt: Studien belyser fenomenet fysisk nærhet mellom psykisk helsearbeider og pasient. Hensikten med å belyse dette fenomenet er å øke vår forståelse av det psykiske helsearbeidet og bidra til refleksjon i alderspsykiatrisk praksis.

Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, der ni psykiske helsearbeidere i alderspsykiatri ved to sykehus i Norge deltok i fokusgruppe intervju. Malteruds systematisk tekst kondensering er anvendt for analyse av data

Resultat: Tre hovedtemaer med tilhørende14 subgrupper ble identifisert. 1.) Fysisk nærhet er et flertydig begrep som anvendes som et forklarende fenomen, i ulike interaksjoner mellom den psykiske helsearbeideren og pasienten. Den fysiske nærheten kan være kroppslig nær, slik som i stell, bistand og omsorg, samt i fysisk grensesetting. Fysisk nærhet kan også være at den psykiske helsearbeideren ikke er kroppslig nær, men gir en opplevd fysisk nærhet med sin tilstedeværende, i stillhet med pasienten, eller via hens empatiske utstråling. 2.) Ulike vilkår for utøvelse av den fysiske nærheten, i det miljøterapeutiske arbeidet. Faktorer som individualitet, relasjon, faglighet og personlige egenskaper utgjør en kompetanse som navngis som taus kunnskap. 3.) Fysisk nærhet dekker pasientens behov for grunnleggende fysisk og psykisk omsorg slik som ivaretakelse av fysiologiske primærbehov og psykisk behov for annerkjennelse og trygghet. Nøkkelord: Fysisk nærhet, psykisk helsearbeid, omsorg, alderspsykiatri, taus kunnskap

English Summary

Background: The relational mental healthcare work (Engedal & Tveito, 2019, s. 44). so called milieu therapy is carried out by professional groups, that have a basic education with care-oriented thinking and practice to take care of the patient need for physical and mental care. The concept of care has a theoretical foundation in phenomenology, proximity ethics and theology where practice requires physical proximity (Skårderud & Sommerfelt, 2013, s. 45). In psychiatry the language is an important approach (Skårderud & Sommerfelt, 2013, s. 31).

Aim: The study sheds light on the phenomenon of physical proximity between mental health workers and patient. The purpose of elucidating this phenomenon is to increase our understanding of mental health work and contribute to reflection in geriatric psychiatry.

Method: This study has a qualitative research design, where nine mental healthcare workers in geriatric psychiatry, at two hospitals in Norway, participated in focus group interviews. Systematic text condensation by Malterud, is used for data analysis

Results: Three main themes with 14 subgroups were identified. 1.) Physical proximity is an ambiguous term, used as an explanatory phenomenon in various interactions between mental healthcare worker and patient. Physical closeness can be physically, such as in care, assistance and mental care, as well as in physical boundary settings. Physical proximity can also be that the mental healthcare worker is not physically close, but give an experienced physical proximity, with their presence, in silence with the patient, or via their empathetic radiance. 2.) There are different conditions for giving physical proximity to the patient in the environmental therapeutic work. Factors such as individuality, relationship, professionalism and personal qualities constitute a competence that is known as tacit knowledge. 3) Physical proximity covers the patient basic physical and mental needs such as taking care of physiological primary needs, and mental needs for recognition and security.

Keywords: Physical proximity, mental health work, care, geriatric psychiatry, tacit knowledge