Implementering av individuell plan for voksne brukere/pasienter innen fagfeltet rus og psykiatri sett fra leder/mellomlederes perspektiv

Abstract

SAMMENDRAG PÅ NORSK Navn: Gunn-Oliv Gottenborg Dato: Mai 2022 Tittel og undertittel: Implementering av individuell plan/IP for voksne brukere/pasienter innen fagfeltet rus og psykiatri sett fra leder/mellomleders perspektiv. En studie som beskriver lederes erfaringer med implementering av IP i 1. og 2. linjetjenesten.

SAMMENDRAG Bakgrunn: Sosial- og helsedepartementet vurderte på slutten av 1990-tallet at samhandling mellom tjenestene innen rus og psykisk helse var oppstykket og trengte å styrkes. Likeså ønsket man et økt fokus på brukermedvirkning. Med bakgrunn i blant annet Stortingsmelding 25 og Opptrappingsplanen ble det i Norge i 2001 lovfestet at mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få initiert en individuell plan. Dette var ment som et verktøy for å ivareta brukermedvirkning og samhandling på tvers av linjer og etater. Rapporter, undersøkelser og egenerfaring viser ulik praksis på hvordan IP-arbeidet ivaretas. Hensikt med studien er å utforske hvordan ledere/mellomledere i 1. og 2. linjetjenesten, som i sin kraft av å være helsearbeider, erfarer arbeidet med å implementere IP til de som rettmessig har krav på det, samt hvordan kunnskap kan deles slik at IP blir initiert og brukt slik det er ment jfr gjeldende lover og forskrifter.

Problemstilling i studien: Hvilke erfaringer har ledere i 1. og 2. linjetjenesten innen psykisk helsevern i arbeidet med Individuell plan/IP for voksne brukere?

Metode: Studien anvendte kvalitativ metode med induktiv tilnærming. I alt ble syv informanter fra regionen Helse Sør-Øst med for en semistrukturert intervjuguide. Analysestrategien var systematisk tekstkondensering som er utviklet av Malterud.

Resultater: Det fremkom erfaringer med at ingen andre planer eller verktøy kan ivareta brukermedvirkning og sikre gode samhandlingsrutiner på tvers av linjer og etater så godt som en praktiserende. Hovedfunnene om hva som påvirker implementeringsarbeidet kan knyttes til: 1) Informasjonssystemer i IP-arbeid 2) Ledelsesforankring, systemets krav og overordnede føringer 3) Brukermedvirkning 4) Ser nytten, men mange komplekse barrierer

Konklusjon: Funnene kan tyde på at det ikke er planen i seg selv som er utfordringen, men at det i implementeringsarbeidet er komplekse barrierer. IP-arbeidet må være tydelig forankret i fag- og toppledelse slik at ledere/mellomledere får det nødvendige rammeverket til å ivareta et godt og nødvendig implementeringsarbeid. Det bør vurderes hvorvidt det elektroniske verktøyet SamPro er det best egnede, eller om papirversjonen er å foretrekke.

Nøkkelord: Individuell plan, implementering, helsepersonell, mellomledere, psykisk helsevern, brukermedvirkning.

SUMMARY IN ENGLISH Name: Gunn-Oliv Gottenborg Date: May 2022 Title and subtitle: Implementation of coordinated individual plan for adult patients within the field of mental illness and substance abuse, from the manager/middle manager's perspective. A study descbribing managers' experiences with implementation of coordinated individual plan in the 1st and 2nd line treatment. ABSTRACT Purpose: In the late 1990s, the Social- and Health Department considered the interaction between mental health treatment and substance abuse treatment to be fractured and in need of strengthening. Likewise, there was increased focus on user invovlement. In 2001, based on the white paper "St.meld. nr. 25" and the Norwegian government's escalation plan for mental health treatment "Opptrappingsplanen", it was legislated that patients in need of long-term and coordinated treatment have the right to a coordinated individual plan (CIP). It's intent was to practise CIP as a tool to safeguard user involvement and interaction across treatment departments and divisions. Reports and studies, as well as the 1. authurs self-experience, reveal different practises on how CIP is carried out and handled across departments. The purpuse of this study is to explore how managers/middle managers in the 1st and 2nd line treatment, who by virtue of being a health care professional, experience the work of implementing CIP to those who are rightfully entitled to it. As well as how knowledge on CIP can be shared so that it's initiation and practice is carried out and used as the Norwegian government legislation was intended. Research question: What experiences do managers in the 1st and 2nd line treatment within the mental health treatment have in the work on CIP for adult patients? Method: The study used a qualitative method with an inductive approach. A total of seven informants from the regional health trust "Helse sør-øst" were included for a semi-structured interview. The analysis strategy was systematic text condensation, which was developed by Malterud. Results: Experience emerged from the data that no other plan or tool than a practicing CIP can safeguard user involvement and ensure optimal interaction routines across departments. The main findings in what influence the CIP implementation practise can be linked to: 1) Educational and informational systems in CIP work. 2) Management anchoring, system requirements and guidelines. 3) User invovlement. 4) Utility aknowledgement, although many complex barriers Conclusion: The findings may indicate that it's not the CIP itself that is challenging, but that the implementation practise is surrounded by complex barriers. The CIP practise must be rooted in the leadership of the senior management so that managers/middle have the necessery framework to ensure optimal implementation practise. It should be considered whether the online tool SamPro is the most suitable, or whether the paper version is preferable.

Key words: Integrated care, case management, care management, mental health services, multidiciplinary care team.