Mestringstro: Betydningen av nabolagseffekter, personlighet og psykososiale faktorer

Abstract

Gjerder, murer og støyskjermer er ment å avgrense, sikre eiendommer og skape trygghet. Samtidig begrenser de også vår mulighet til å bevege oss fritt. Spørsmålet som reises i denne oppgaven er om forekomst av disse hindringene i oppvekstmiljøet kan påvirke mestringstro (self efficacy) (Bandura, 1977) og hvilke andre faktorer som virker inn. Psykologisk reaktans er ifølge Brehm (1966) en reaktiv atferd med hensikt å gjenopprette frihet. I tråd med dette ble det undersøkt om «Reaktans ovenfor barrierer» som en motiverende faktor ville motvirke den negative effekten av barrierer i oppvekstmiljøet. Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk og prinsipper fra byutvikling, psykologi og sosiologi med et forskningsspørsmål fra psykologi for å studere forholdet mellom mestringstro, fysisk barriere og hindringer som gjerder, personlighetstrekk, psykologisk reaktans, nabolagseffekter og psykologiske faktorer. De empiriske dataene ble samlet inn fra mars til juni 2022. Utvalget bestod av totalt 129 respondenter i ulik alder. Resultatene fra korrelasjonsanalyser viste signifikante sammenhenger mellom variablene mestringstro, opplevelse av barrierer, reaktans overfor barrierer, nabolagseffekter, psykososiale faktorer samt ulike personlighetstrekk. Det ble videre utført en hierarkisk regresjonsanalyse. Resultatene viste en negativ sammenheng for opplevelse av barrierer og mestringstro. Den negative korrelasjonen avtok i den endelige modellen ved også å ta hensyn til reaktans overfor barrierer. Nøkkelord: Mestringstro, psykologisk reaktans, personlighetstrekk, nabolagseffekter, byutvikling, psykososiale faktorer, barrierer, hindringer, gjerder

Fences, walls and noise barriers are intended to demarcate, secure properties and create security. At the same time, they also limit our ability to move freely. The question raised in this thesis is whether the occurrence of these obstacles in the upbringing environment can affect self efficacy (Bandura, 1977) and which other factors come into play. According to Brehm (1966), psychological reactance is reactive behavior with the intention of restoring freedom. In line with this, it was investigated whether "Reactance to barriers'' as a motivating factor would counteract the negative effect of barriers in the upbringing environment. The assignment is based on a theoretical framework and principles from urban planning, sociology and psychology with a research question from psychology to study the relationship between self efficacy, physical barriers and obstacles such as fences, personality traits, psychological reactance, neighborhood effects and psychological factors. The empirical data was collected from March to June 2022. The sample consisted of a total of 129 respondents of different ages. The results from correlation analysis showed significant relationships between the variables self efficacy, experiencing barriers, reactance to barriers, neighborhood effects, psychosocial factors and various personality traits. A hierarchical regression analysis was also carried out. The results showed a negative correlation between experience of barriers and self efficacy. The negative correlation decreased in the final model by also taking into account reactance to barriers. Keywords: self-efficacy, psychological reactance, personality traits, neighborhood effects, psychosocial factors, urban planning, barriers, obstacles, fences