Hva mener lærere om betydningen av nasjonale prøver i grunnskolen?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hva lærerne mener om endringene som har skjedd i norsk skole siden årtusenskiftet og opprettelsen av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i 2003. Skolens kurs har i denne perioden gått i retning av økt resultatstyring, og som lærer har jeg ofte hatt følelsen av at reformer og andre endringer i skolen kommer ovenfra og ned uten at vi som lærere i særlig grad blir hørt i slike prosesser. Selv om det i sin tid var bred politisk støtte for innføringen av nasjonale prøver, var det en del diskusjon og til dels konflikt ute på skolene, derfor ønsker jeg å løfte fram lærernes stemme når det gjelder nasjonale prøver i dag.

Problemstillingen for dette masterprosjektet er Hva mener lærerne om betydningen av nasjonale prøver i grunnskolen? Det er en vid problemstilling, og jeg har derfor innsnevret det til to forskningsspørsmål for hvem har vi nasjonale prøver og hvordan påvirker nasjonale prøver innholdet og strukturen i skolen? Forskningsspørsmålene griper til tider dels over i hverandre, men det har vært gode spørsmål å jobbe mot i forskningen.

Det teoretiske grunnlaget for dette forskningsprosjektet er bakgrunnen for innføringen av nasjonale prøver og elevens beste, herunder leken som metode, samt litt om begrepet lærerprofesjonalitet. Det foreligger en del forskning på nasjonale prøver og standardiserte tester generelt, og jeg har inkludert både norsk og engelskspråklig forskning med det formål å sammenligne med egne resultater. Jeg har valgt å bruke mixed methods, eller metodetriangulering som det blir oversatt til på norsk, dermed inneholder forskningsarbeidet både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative undersøkelsen foregikk i form av digitalt spørreskjema som ble sendt til alle offentlige grunnskoler i Innlandet og Oslo, og det endte med et utvalg på 117 personer. I spørreundersøkelsen la jeg inn en mulighet for deltakerne å melde seg som frivillig til å delta i en kvalitativ undersøkelse – intervju. Det var flere som meldte sin interesse, men jeg valgte to lærere av ulikt kjønn og geografisk tilhørighet. Mer om bakgrunnen for dette er å finne i innledningen av oppgaven.

Funn fra analysen viser at lærerne opplever at skolens struktur og innhold har endret seg i forbindelse med økt resultatorientering, men at selve prøvene er informative og gode. Det er derimot en del innsigelser med tanke på hvordan konkurranseaspektet blir håndtert av både skolemyndigheter og media.

The purpose of this master thesis is to highlight the teachers’ opinions of organizational and structural changes that have occurred in the Norwegian school system since the turn of the century, which among other things include the implementation of the National Quality Assessment System in 2003. Since these changes, the school has been increasingly more directed towards performance based management. As a teacher I have frequently experienced that teacher’ professional voice is being increasingly ignored. From the beginning of the 21th century, there has been broad political support regarding the implementation of standardised tests. However, there has also been a fair amount of debate, and even conflicts to a certain extent, regarding the application of obligatory national performance testing in elementary and secondary schools in Norway. The aim of this master thesis is among other things to let the teachers’ voice be heard in these important and delicate matters.

The main objective of this master thesis is to investigate the following research question: What do teachers think about the application of national tests in Norwegian schools? As this research question is rather broad, I have chosen to narrow it down to the following research questions; For whom do we have national testings and How does national school testings impact the development of the curricula and structure in Norwegian elementary and secondary schools?

The theoretical basis for this research project rests on the political and organizational reasons for implementing a national testing system. In addition, this thesis seeks to better understanding whether testing is in the best interestfor children and adolecents in school. Further, the present thesis highlights and corroborates the term teachers professionality and the potential role national testings may have for maintaing professional quality. There is quite a bit of previous research available based on both national tests and standardized testing. Consequently, I have chosen to include both Norwegian and English research as a basis for discussing and illuminating the results.

The present thesis applies mixed methods, which includes both quantitative and qualitative analytical procedures. The quantiative part was carried out based on a electronic questionnaire that was sent to every public primary school in Innlandet and Oslo. The participants (n=117) were provided information regarding voluntary participation in a follow-up interview when they were recruited and several participants volunteered. Based on central findings in the survey regarding gender differences, I finally chose two teachers of each gender who work in Innlandet and Oslo for follw-up interviews.

The results generally reveal that the teachers experience as professional agents changes in structure and content based on increased performance based management. However, teachers also emphasised that the testsing provided relevant information of pupils’ performance. On the other hand, objections against how school authorities and media deals with the competitive aspect of the national testings in schools were also discovered among the teachers in the present thesis.