Hvordan forstår mellomledere kunnskap og kunnskapsdeling, og med hvilke utfordringer og muligheter?

Abstract

Denne studien setter søkelyset på hvordan mellomledere forstår kunnskap og kunnskapsdelingsprosesser, herunder hvilke forhold som fremmer og hemmer deling av kunnskap. Studien er inspirert av Innlandet fylkeskommunes fokus på betydningen av tverrfaglig samhandling, der et av målene er å dele kunnskap og utnytte ressursene best mulig.

For å belyse problemstillingen ble fire mellomledere i Innlandet fylkeskommune intervjuet. De ble valgt fordi de har en sentral rolle mellom toppledelsen og førstelinja. Analysen av dataene ble gjort med utgangspunkt i teori om kunnskap og kunnskapsdeling. Det to hovedretningene, det strukturelle og det sosiokulturelle kunnskapssynet, har dannet basis. SEKI-modellen har vært et grep for å se hvordan taus kunnskap deles og gjøres til en del av organisasjonens kunnskap.

Funnene viser at mellomlederne har et bevisst forhold til kunnskap, til dels også den tause, samt betydningen av kunnskapsdeling. SEKI-modellen viser at taus kunnskap i enkelte tilfeller blir frigjort og delt med andre. Mellomlederne skiller mellom data, informasjon og kunnskap. Det uttrykkes gjennom hva de ønsker å dele og valg av arena for deling. Til enkle oppgaver vurderes ulike webportaler som egnet. Komplekse oppgaver søkes løst gjennom sosial samhandling. Tilretteleggingen av arenaene med hensyn til form og struktur er varierende. Det er mindre bevissthet om hvilke kompetansestrategier og kompetansemål som ligger til grunn for kunnskapsdelingen.

Analysens og diskusjonens andre del tar for seg hvilke forhold som fremmer og hemmer kunnskapsdeling. Her ses det på blant annet perspektiver knyttet til kunnskapsledelse, organisasjonsstruktur, virksomhetsstyring, læringskultur, samt tillit, trygghet, møtestrukturer. Bevissthet om hva kunnskap er, har positiv betydning med hensyn til valg av arenaer for kunnskapsdeling. På delingsarenaer med sosial interaksjon vektlegger mellomlederne tillit og trygghet, men er delt i synet på dialog og argumentasjon. Mellomlederne forstår sin rolle som meningsbærere og tilretteleggere. Det er bevissthet om møteform og struktur, men velger ulik innretting som kan ha betydning for kunnskapsdelingen. Det er delte syn på bevisstheten om hvilken kunnskap som skal deles. Det er videre ulike syn på betydningen virksomhetsstyring, herunder mål- og resultatstyring har for kunnskapsdeling. Mellomlederne er videre delte i synet på hvorvidt det skal være mer fastlagte strukturer for kunnskapsdeling. Der noen ser fravær av struktur som hemmende, ser andre det som fremmende for deling, da det gir mellomlederne større frihet.

This study focuses on how middle managers understand knowledge and knowledge sharing processes, including which conditions promote and inhibit the sharing of knowledge. The study is inspired by Innlandet county council's focus on the importance of interdisciplinary collaboration, where one of the goals is to share knowledge and make the best possible use of resources.

To shed light on the issue, four middle managers in Innlandet County Municipality were interviewed. They were chosen because they have a central role between top management and the front line. The analysis of the data was done based on the theory of knowledge and knowledge sharing. The two main directions, the structural and the socio-cultural view of knowledge, have formed the basis. The SEKI model has been a move to see how tacit knowledge is shared and made part of the organisation's knowledge. The findings show that the middle managers have a conscious relationship with knowledge, partly also the tacit one, as well as the importance of knowledge sharing. The SEKI model shows that tacit knowledge is in some cases released and shared with others. The middle managers distinguish between data, information and knowledge. It is expressed through what they want to share and the choice of arena for sharing. For simple tasks, various web portals are considered suitable. Complex tasks are solved through social interaction. The arrangement of the arenas with regard to shape and structure varies. There is less awareness of which competence strategies and competence targets are the basis for knowledge sharing.

The second part of the analysis and discussion deals with which conditions promote and inhibit knowledge sharing. Here, perspectives related to knowledge management, organizational structure, business management, learning culture, as well as trust, security, meeting structures are looked at, among other things. The findings show that middle managers are aware of what knowledge can be. It has positive significance with regard to the choice of arenas for knowledge sharing. In sharing arenas with social interaction, the middle managers emphasize trust and safety, but are divided in their views on dialogue and argumentation. The middle managers understand their role as opinion carriers and facilitators. There is an awareness of meeting form and structure, but chooses a different arrangement that may have an impact on the sharing of knowledge. There are shared views on the awareness of what knowledge should be shared. There are also different views on the importance of business management, including target and results management, for knowledge sharing. The middle managers are further divided in their views on whether there should be more defined structures for knowledge sharing. Where some see the absence of structure as inhibiting, others see it as promoting sharing, as it gives middle managers greater freedom.