En kvalitativ studie av fastlegers erfaringer med behandling av metabolsk syndrom

Abstract

Bakgrunn: Metabolsk syndrom er blitt en av de største utfordringene til vestlige land og det er i økende grad kjent at metabolsk syndrom er en risikofaktor for utvikling for ikke-smittsomme sykdommer. Videre fører ikke-smittsomme sykdommer med seg komplikasjoner som fører til som økt arbeidsbelastning for helsevesenet, og store økonomiske kostnader for samfunnet. Helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor avgjørende for hjerte- og karsykdommer og dødsfall. Fastleger spiller en nøkkelrolle i identifikasjon, forebygging og behandling av pasienter som er i risikosonen for ikke-smittsomme sykdommer.

Mål: Formålet med denne studien var å få en bedre forståelse av hvilke erfaringer fastleger har med behandling av metabolsk syndrom.

Metode: Denne studien har en kvalitativ forskningstilnærming, hvor semistrukturerte dybdeintervju intervju ble valgt som instrument for datainnsamlingsmetode. Åtte fastleger deltok i studien. To var kvinner og seks var menn.

Resultat og konklusjon: Det ble utviklet fem temaer ut fra datamateriale; ulik forståelse av «begrepet» metabolsk syndrom, ulik oppfatning om egen rolle og ulike fremgangsmåter, kommunikasjon med pasientene, positive til nye medikamenter i kombinasjon med livsstilsendring og ønsker å jobbe tverrfaglig.

Resultatene viste at eldre fastleger har en mer pragmatisk tilnærming og bruker skjønn i behandlingen av pasienter, mens yngre fastleger har en mer systematisk tilnærming og bruker mer tid på livsstilsendringer. Videre var det flere aspekter ved behandlingen som fastlegene anså som utfordrende, men viktig del av deres jobb. Viktigheten av kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet for vektreduksjon understrekes i resultatene. Tidligere forskning har også vist at livsstilsendringer kan være like effektive som medikamentell behandling for å forbedre helsen til pasienter med metabolsk syndrom. Likevel avslører resultatene at fastlegers rådgivning ofte er generell og mangler individuell tilpasning. En helhetlig tilnærming som inkluderer både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer vil bidra til å bedre behandlingsresultatene og pasienttilfredsheten. Utfordringer som påvirker behandlingstilbudet inkluderte mangel på tid, ressurser og kunnskap. Fastlegene ønsket samarbeid med andre fagfolk og helsepersonell for å løse utfordringene de sto ovenfor. Fastlegene pekte på at god kommunikasjon med pasientene var utfordrende, men avgjørende for behandlingssituasjonen. Det understrekes også viktigheten av å investere tid og ressurser i utvikling av gode kommunikasjonsferdigheter hos helsepersonell. Implementeringen av en helhetlig tilnærming til pasientbehandling krever imidlertid endringer i tenkemåte og praksis blant helsepersonell, samt et samarbeid med andre faggrupper. Videre indikerte resultatene at medikamentell behandling av handlet om forsvarlighet knyttet til utvikling og risiko for død. De pekte på at de nye vektreduserende medikamentene var gode hjelpemidler, men at de aldri skulle foregå alene uten livsstilsendring. I en tid der medikalisering og kommersielle interesser kan påvirke behandlingsvalg, må fastleger være kritiske og reflekterte i sin praksis. Det er viktig å finne en balanse mellom medikamentell behandling og ikke-medisinske tilnærminger, og å sikre at pasientenes kontroll over egen helse og behandling respekteres.

Background: Metabolic syndrome has become one of the biggest challenges facing Western countries and it is increasingly known that metabolic syndrome is a risk factor for the development of non-communicable diseases. Furthermore, non-communicable diseases bring with them complications that lead to increased workload for the health care system, and large economic costs to society. Health promotion and preventive measures are therefore crucial for cardiovascular disease and death. GPs play a key role in the identification, prevention and treatment of patients who are at risk for non-communicable diseases.

Aim: The master's thesis aimed to investigate Norwegian GPs' experience of treating metabolic syndrome.

Method: This study has a qualitative research approach, where semi-structured in-depth interview interviews were chosen as instruments for data collection methods. Eight GPs participated in the study. Two were women and six were men.

Results and conclusion: Five themes were developed based on data material; different understandings of the «term» metabolic syndrome, different perceptions of one's own role and different procedures, communication with patients, positive to new drugs in combination with lifestyle changes and wishing to work interdisciplinary.

The results showed that older GPs have a more pragmatic approach and use discretion in the treatment of patients, while younger GPs take a more systematic approach and spend more time on lifestyle changes. Furthermore, there were several aspects of the treatment that the GPs regarded as a challenging, but important part of their job. The importance of dietary changes and increased physical activity for weight reduction is emphasized in the results. Previous research has also shown that lifestyle changes can be as effective as drug therapy in improving the health of patients with metabolic syndrome. Nevertheless, the results reveal that GPs' advice is often general and lacks individual adaptation. A holistic approach that includes biological, psychological and social factors will help improve treatment outcomes and patient satisfaction. Challenges affecting treatment provision included a lack of time, resources and knowledge. The GPs wanted to collaborate with other professionals and health personnel to solve the challenges they were facing. The GPs pointed out that good communication with the patients was challenging, but crucial for the treatment situation. It is also emphasized the importance of investing time and resources in developing effective communication skills among health personnel. However, the implementation of a holistic approach to patient care requires changes in mindset and practice among healthcare professionals, as well as collaboration with other professional groups.