Ut av klasserommet

Abstract

I denne masterstudien har vi valgt å skrive om uteskole. For oss betyr uteskole å flytte undervisningen ut av klasserommet. Uteskole gjøre undervisningen mer praksis nær og elevene får brukt hode, kropp og sansene sine. Vi har valgt oss denne problemstillingen:

«Hvordan oppleves uteskole av elever, foreldre, lærere og helsesykepleier?»

Til problemstillingen er det utformet fire forskningsspørsmål. Disse handler om hvordan de ulike informantene opplever elevenes holdninger til uteskole, hvordan de opplever at det psykososiale klassemiljøet endres med uteskole og hvordan de opplever at elevenes læringslyst og mestring endres når det er uteskole.

Vi har valgt å skrive om anerkjennelse, klassemiljø, relasjonsarbeid, mestring og motivasjon som vårt teorigrunnlag. Dette er sentrale begrep i overordnet del i Kunnskapsløftet 2020, og som også har stor betydning for elevenes utvikling og vekst når det arbeides med uteskole.

Vi har valgt å bruke en kombinasjon av kvantitative undersøkelser og kvalitative forskningsintervju som datagrunnlag i vår studie. Metodikken vi bruker er bygd på en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Datagrunnlaget ble til ved å gjennomføre Ungdata-undersøkelsen med elevene i forkant og etterkant av prosjektet, samt å intervjue 8 foreldre, 1 kontaktlærer og 1 helsesykepleier.

Våre funn indikerer at uteskole har stor betydning for elevers psykososiale og inkluderende klassemiljø. Studien viser at elevers relasjoner blir endret og forbedret ved bruk av uteskole og at skolevegring kan se ut til å reduseres. Vi ser også at det er en positiv utvikling på elevenes mestring og motivasjon i skolehverdagen ved bruk av uteskole.

In this master's study, we have chosen to write about outdoor education. For us, outdoor education means moving teaching out of the classroom. Outdoor education makes the teaching more practical and the students get to use their heads, bodies and senses. We have chosen this main research question:

"How are outdoor education perceived by pupils, parents, teacher and school-nurse?»

Four underlying research questions have been formulated for the problem statment. These are about how the informants experience the pupils' attitudes towards outdoor education, how they experience that the psychosocial class environment changes with outdoor education and how they experience changes in pupils' learning motivation and mastery when it comes to outdoor education.

We have chosen to write about recognition, class environment, relationship work, coping and motivation as our theoretical basis. This is a central concept in the general part of the Kunnskapsløftet 2020, and which is also of great importance for the pupils' development and growth when working with outdoor education.

We have chosen to use a combination of quantitative surveys and qualitative research interviews as the data base in our study. The methodology we use is based on a phenomenological and hermeneutic approach. The data base was created by conducting a «Ungdata»-survey before and after the project, as well interviewing 8 parents, 1 teacher and 1 school nurse.

Our findings at the outdoor school are of great importance to pupils' psychosocial and common classroom environment. The study shows that the students' relationships changed and improved through outdoor education and that school refusal may appear to be reduced. We also see that there is a positive development in the students' mastery and motivation in everyday school life when outdoor education is used.