Kommunale psykososiale kriseteams oppfølging av etterlatte ved selvmord

Abstract

Denne masteroppgavens problemstilling er: Hvordan beskriver fagpersoner i kommunale psykososiale kriseteam sitt arbeid med oppfølging av etterlatte ved selvmord? Kommunene har et lovpålagt ansvar å yte psykososial hjelp ved kriser, ulykker og katastrofer, men det er opp til hver kommune hvordan dette arbeidet organiseres. Mange kommuner har opprettet kriseteam, en førsteinstans som ofte kommer i kontakt med etterlatte, og har en sentral rolle i oppfølgingen i akuttfasen. Forskning viser at etterlatte opplever mangler i oppfølgningen. Hensikt med studien er først og fremst å få beskrivelser fra fagpersoner om faktorer som kan bidra til bedre oppfølging av etterlatte, men også kunnskap om hvordan fagpersoner ivaretas. Forskningsdesignet er en kvalitativ studie med individuelle intervju med fem personer fra kriseteam i tre relativt store kommuner på Østlandet. Vitenskapsteoretisk grunnlag er det sosialkonstruktivistiske paradigmet med en induktiv tilnærming. Tematisk analyse er benyttet i analysearbeidet. Studien inngår i et samarbeid med SINTEF Helse, og det er brukt intervjuguide som er utarbeidet av denne forskningsinstitusjonen. Analysen viser tre hovedtemaer; fagpersonens mangfoldige rolle, erfaringer med organiseringen og betydningen av veiledning og kompetanse. Funn viser at fagpersonene legger mye vekt på å tilpasse oppfølgingen og er fleksible med hensyn til varighet. Et annet funn er uklarheter angående hvem som har ansvar for oppfølging over tid og å koordinere hjelpen. Det fremkommer også variasjon når det gjelder mulighet for veiledning og kompetanseheving av kriseteamsmedlemmene. Proaktiv psykososial oppfølging som varer over tid, er en viktig tilnærming. Kunnskap om sorg og krisearbeid gir trygghet i fagutøvelsen, likeledes mulighet for jevnlig veiledning og debrif etter oppdrag. Mye av den psykososiale oppfølgingen er blitt bedre de siste årene, men lokale forskjeller kan gi utslag i hva slags hjelp som gis.

The research question for this master's thesis is: How do professionals in municipal psychosocial crisis teams describe their work in providing support to those bereaved by suicide? Municipalities have a legal obligation to provide psychosocial support during crises, accidents, and disasters, but it is up to each municipality to organize this work. Many municipalities have established crisis teams, a first point of contact that often interacts with those bereaved by suicide and plays a central role in follow-up during the acute phase. Research shows that those bereaved by suicide experience shortcomings in follow-up. The purpose of this study is primarily to obtain descriptions from professionals about factors that can contribute to better follow-up of those bereaved by suicide, but also knowledge about how professionals are supported.

The research design is a qualitative study with individual interviews with five people from crisis teams in three relatively large municipalities in Eastern Norway. The epistemological basis is the social constructivist paradigm with an inductive approach. Thematic analysis has been used in the analysis work. The study is part of a collaboration with SINTEF Health, and an interview guide developed by this research institution has been used.

The analysis shows three main themes: the diverse role of the professional, experiences with organization, and the importance of guidance and competence. Findings show that professionals place great emphasis on adapting follow-up and being flexible regarding duration. Another finding is uncertainties regarding who is responsible for follow-up over time and coordinating the help. There is also variation regarding the possibility of guidance and competence development for crisis team members.

Proactive psychosocial follow-up that lasts over time is an important approach. Knowledge of grief and crisis work provides security in professional practice, as well as the possibility of regular guidance and debriefing after assignments. Much of the psychosocial follow-up has improved in recent years, but local differences can affect the type of help provided.