En kvalitativ studie av to deltagere i grunnleggende literacy gjennom et skoleår på voksenopplæringen.

Abstract

I dette prosjektet setter jeg søkelyset på to deltageres egne erfaringer med grunnleggende norskopplæring. Formålet var å se etter fellestrekk som kan bidra til en mer nyttig og læringsfremmende opplæring. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med tolk to ganger i løpet av ett skoleår. Å bruke tolk var nødvendig, men det kan også være en begrensende faktor, blant annet med tanke på ordvalg eller ikke-språklige forhold som kan bli utelatt i tolkningen.

Resultatene viser at deltagerne investerer og bruker varierte strategier i sin literacy-tilegnelse på norsk. De mener at deltagelse i opplæringen med støtte fra læreren er en av de viktigste strategiene. De investerer i sin norskopplæring med hovedmål om å snakke godt norsk og få en jobb. Den kvinnelige informanten er spesielt opptatt av å kunne være mer sosial, mens den mannlige informanten investerer med mål om å forsørge sin familie.

Begge informantene opplevde liten progresjon i sin literacy-tilegnelse fra første til andre intervju. Diskusjonen peker på hvordan Covid-19 pandemien med rimelighet har begrenset deres muligheter for investering og valg av strategier.

I andre intervju konkretiseres spørsmålene om lesing og skriving med oppgaver. Resultatene viser blant annet at begge leser både fonologisk og ortografisk, men at forståelsen av egen lesing er det viktigste. Dette kom fram i lesingen av nonordet fame, ettersom begge antok det sto familie. Dermed avslutter jeg med å foreslå videre forskning på en dreining i opplæringen, til å i større grad kombinere analytisk- og syntetisk lesemetode for å bidra til en mer nyttig og læringsfremmende opplæring.

A qualitative study of two participants in basic literacy during a school year in adult education.

In this project, my focus was to examine two L2 learners’ own experiences with literacy acquisition in a Norwegian context. The purpose was to investigate for common features that can contribute to more useful learning approaches. I used semi-structured interviews with an interpreter twice over the course of a school year. Using an interpreter was necessary, but it can also be a limiting factor, including in terms of word choice or non-linguistic factors that may be omitted in the interpretation.

The results show that the participants invest and use varied strategies in their literacy acquisition. They believe participation in the class with support from the teacher is one of the most important strategies. They invest in their language acquisition with the main goal of speaking Norwegian well and getting a job. The female informant was particularly concerned with being able to socialize with the Norwegian-speaking populace, while the male informant invests with the aim of providing for his family.

Both informants experienced little progression in their literacy acquisition from the first to the second interview. The discussion points to how the Covid-19 pandemic has reasonably limited their opportunities for investment and choice of strategies.

In the second interview, the questions about reading and writing are made more concrete with tasks. The results reveals both participants are reading phonologically and orthographically, but that understanding of their own reading is most important to them. This came out clearly in the reading of the nonword fame, as both assumed they read familie (family). In conclusion, further research combining analytical and synthetic reading methods in basic Norwegian education could be a useful suggestion. This to increase the salience, and as such facilitate more meaningful and directed methods of teaching the language.