Hvilke erfaringer har helsepersonell i første og andrelinjetjensten innen psykisk helsearbeid med traumebehandling?

Abstract

Sammendrag på norsk Tittel: Traumebehandling sett fra helsepersonells perspektiv. Undertittel: En studie som beskriver hva slags behandlingsmetoder som blir brukt og hvordan metodene praktiseres i behandlingsforløpet. Videre belyses helsepersonells erfaringer med traumekunnskap, ferdigheter, tverrfaglige og tverretatlige samarbeid og hva de opplever som spesielt viktig for behandlingsprosessen.

Problemstilling i studien: Hvilke erfaringer har helsepersonell i første og andrelinjetjenesten innen psykisk helsearbeid med traumebehandling?

Bakgrunn: Forskningsartikler og egenerfaring viser ulik praksis på hvordan traumebehandling tilbys og hva som vektlegges i traumebehandlingsprosessen. Selv om det har kommet nyere forskning og behandlingsmetoder som viser seg å gi bedre resultater, velger noen institusjoner å tilby den faseinndelte traumebehandlingen.

Hensikt: Med denne studien har jeg hatt til hensikt å utforske og utvikle dypere kunnskap innen traumebehandling. Dette kan være med å bidra til bedre forståelse og økt innsikt i hva pasienter har behov for i traumebehandling av oss helsepersonell. En slik forståelse kan være med på å sette oss helsepersonell i bedre stand til å planlegge, tilrettelegge og justere behandlingsforløpet for våre pasienter under behandlingsprosessen.

Metode: Dette er en kvalitativ studie med (induktiv tilnærming), hvor syv ansatte ved forskjellige institusjoner som jobber med traumebehandling ble intervjuet ved hjelp av et semistrukturert intervju. I intervjuene ble de bedt om å fortelle om hvilke metoder og hvordan de jobbet med traumepasientene, og de delte erfaringer, tanker og historier fra sin arbeidshverdag. Intervjuene ble transkribert og analysert fenomenologisk, ved hjelp av Malterud sin analysemetode systematisk tekstkondensering (-STC).

Resultater: Studien har følgende tre hovedfunn etter å ha brukt STC; «Felles faglig forankring og klinisk erfaring», «behandlingsprosessen» og «samhandling».

Konklusjon: Funnene kan tyde på at det ikke er behandling metodene og manualen som er selve utfordringen, men det kom frem forskjellige årsaksforklaringer i forhold til implementeringen. Noen trakk frem indre motstand, da de erfarte at tidligere metoder fungerte. Andre trakk frem mer tydelig forankring i ledelsen, slik at helsepersonell får en god fagliginnføring av behandlingsmetoder og manualer, slik at alle ansatte skal tilby og praktisere nye behandlingsmetoder. Det kom frem at når helsepersonell var trygge på teori og metode, da var de mer fokusert på betydningen av å være oppmerksom på seg selv i forhold til tilstedeværelse og inntoning i behandlingsrelasjonen. Tidsperspektivet ble trukket frem som viktig i alle hovedfunnene. I samhandlingsprosessen viste det seg at kommunikasjon, relasjon og samarbeid var essensielt. Det kom frem at både internt og eksternt samarbeid var viktig i behandlingsprosessen, men det var forskjellige erfaringer blant informantene om hvor godt det fungerte i praksis.

Nøkkelord: Traumebehandling, helsepersonell, psykisk helsearbeid

Summary in English Title: Trauma treatment seen from the perspective of health personnel. Under title: This is a study describing what kind of treatment methods are used and how the methods are practiced in the course of treatments. Health personnels experiences with trauma knowledge, skills, interdisciplinary and interagency collaborations and what they perceive as particularly important for the treatment process are also highlighted.

Research question in the study: What experiences do health personnel in the first- and second-line services have in mental health care with trauma treatment?

Background: Research articles and personal experience show different practices on how trauma treatments is offered and what is being emphasized in the trauma treatment process. Although new research and treatment methods have shown improved results, some institutions still choose to offer the phase-oriented trauma treatment.

Purpose: To explore and develop deeper knowledge in trauma treatment has been the purpose of this study. Hopefully, my research can contribute to a better understanding and increased insight into what patients need in trauma treatments of us health personnel. Such an understanding can aid us health personnel to improve planning, adapt and adjust the treatment course for our patients during the treatment process.

Method: This is a qualitative study with an inductive approach. Seven informants from different institutions working with trauma treatment were interviewed using a semi-structured interview, in which they were asked to explain which methods they preferred and how they worked with trauma patients. Informants shared experiences, thoughts and stories from their everyday work. The interviews were transcribed and analyzed phenomenologically, using Malterud’s analytical method systematic text condensation –(STC).

Results: The study has the following three main findings after using STCs; “joint professional grounding and clinical experience”, “treatment process” and “interactions”.

Conclusion: The findings may indicate that it is not the treatment methods nor the manuals that are the actual challenge, but rather the different causal explanations that emerged in relation to the implementation. Some informants highlighted internal resistance when they found that previous methods worked. Others again, highlighted a clearer grounding in management, so that health personnel receive good professional introduction of treatment methods and manuals, so that all employees will offer and practice new treatment methods. Findings show that when health personnel were confident in their theory and method, they were more focused on the importance of paying attention to themselves in relation to their presence and atonement in the treatment relationship. The time perspective was highlighted as important in all the main findings. In the collaborative process, it turned out that communication, relationships and cooperation were essential. The findings showed that both internal and external collaboration was important in the treatment process, but the informants had different experiences of how well it worked in practice.

Keywords: Trauma treatment, health personnel, mental health work