Feministiske og litteraturhistoriske perspektiver i Karens Jul Andrespråksdidaktikk

Abstract

Norsk sammendrag

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie i norsk andrespråksdidaktikk. Hensikten med studien er å undersøke hvordan skjønnlitterære tekster brukes og tolkes i norskundervisningen på 10. trinn av voksne minoritetsspråklige elever, med fokus på feministiske og litteraturhistoriske perspektiver. Innenfor dette temaet ble problemsstillingen som følger:

Hvordan kommer feministiske og litteraturhistoriske perspektiver til syne i to kvinnelige minoritetsspråklige elever på grunnskolenivås tolkning av Karens Jul av Amalie Skram? Hvordan kan lærerens undervisningsperspektiver bidra til å forklare elevenes tolkning?

Som metode i masterprosjektet valgte jeg å bruke semistrukturert intervju av tre respondenter, en lærer og to minoritetsspråklige elever, for innsamling av det empiriske materialet. Elevene var kvinner av ulik alder og nasjonalitet, slik at deres kulturelle erfaringsbakgrunner kunne gi ulike grunnlag for tolkningen. Valget av metoder er gjort ut ifra formålet med undersøkelsen, å finne ut hvordan novellen Karens Jul brukes og tolkes i norskfaget ved voksenopplæringen for minoritetsspråklige elever.

I analysen tok jeg utgangspunkt i en hermeneutisk meningsfortolkende tilnærming, på grunn av at jeg hadde valgt teksttolkning som kvalitativ metode. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er også knyttet til reader-response-teori i forbindelse med litteraturundervisning i det flerkulturelle klasserommet, samt feministisk kjønnsteori og litteraturhistorie.

Resultatene fra analysefunnene fra intervjuene med de minoritetsspråklige elevene viser at begge elevene ser hvordan Amalie Skram gjennom handlingsforløpet i novellen Karens Jul belyser fattigdoms- og dødsproblematikken i sin samtid. De ser Skrams sannsynlige intensjon med bruk av naturalistiske, realistiske skildringer i teksten, hvor hun gjennom karakteren Karen belyser og debatterer datidens samfunnsproblemer med fokus på hvordan unge fattige alenemødre ble behandlet og konsekvensene av utenomekteskapelig graviditet i et patriarkalsk samfunn. Det feministiske perspektivet sees i elevenes forståelse av Amalie Skram som kvinnelig forfatter på attenhundretallet, og i at elevene knytter handlingsforløpet i Karens Jul til sine egne liv. De minoritetsspråklige elevenes egne kulturelle forståelsesrammer knyttet til kjønn og kulturell bakgrunn gjorde at de kunne kjenne seg igjen i tekstens tematikk. Deres tolkning, refleksjon og forforståelse viste at de som kvinner identifiserte seg med karakteren Karen og hennes skjebne.

Analysefunnene etter intervjuet med læreren er i hovedsak knyttet til respondentens undervisningsmetoder i språkopplæring og visuell didaktikk, samt hans didaktiske refleksjoner rundt egen undervisning innenfor andrespråksdidaktikk. Læreren betraktet begrepsinnlæring som den viktigste didaktiske metoden i litteraturundervisningen i Karens Jul, også med tanke på litterær periode og feministisk perspektiv.

Mine funn om lærerens litteraturundervisning viser at relasjonen mellom lærerens undervisning og elevenes læring oppstår i begrepsinnlæring i bruk av Skrams novelle. Elevenes utbytte av litteraturundervisningen er gjennom den nødvendige språkinnlæringen for å kunne lese Skrams tekst. Men hovedfunnene i min analyse viser at det feministiske og litteraturhistoriske perspektivet kommer frem i elevenes tolkning av handlingsforløpet, og i deres forståelse av karakteren Karen i novellen Karens Jul, med utgangspunkt i deres kjønn og kulturelle erfaringsbakgrunner fra sine respektive hjemland.

Abstract

This master thesis is a qualitative research study within Norwegian as second language didactics. The aim of this thesis is to examine how fictional texts are used and interpreted in tenth year Norwegian classes by adult immigrant pupils, with a focus on feminist and literary historical perspectives. Within this subject, my research questions became as follows:

In what ways do feminist and literary historical perspectives become apparent in two female minority language speaking pupils' interpretation of the short story Karens Jul by Amalie Skram? In what ways can the didactic perspectives of their teacher contribute to explain the pupils' interpretations?

When it comes to my methodology, I chose to collect my empirical material through semi-structured interviews with three respondents; one teacher and two pupils at the Learning Centre, an educational facility that teaches Norwegian to new adult immigrants. The pupils were both women, but of different ages and nationalities, so that their cultural experience backgrounds would offer a certain variation. My choice of methodology was done based on the aforementioned purpose of the study; finding out in what ways Karens Jul is used and interpreted within the Norwegian as a second language subject at an adult educational facility for minority language speaking students.

The initial approach of my analysis was one of hermeneutical meaning interpretation, based on my choice of text interpretations as a qualitative research method. The theoretical basis of my thesis also includes the use of reader-response criticism when looking at literature teaching in a multi-cultural classroom, as well as feminist gender theory and literary history.

The findings from my analysis of the interviews with the adult immigrant pupils show that both see how Amalie Skram, through the course of events of the short story Karens Jul, spotlights her time's societal problems related to poverty and death. They see the author's likely intent in using naturalistic realistic descriptions in her text, where she uses the character Karen to raise the subjects of contemporary societal problems, focusing on how young, poor single mothers were treated and on the consequences of having a child out of wedlock in a patriarchal society. The feminist perspective is seen in how the pupils understand Amalie Skram as a female nineteenth century writer, as well as in how the pupils connect the course of events of Karens Jul to their own lives. The immigrant pupils both had cultural frames of reference and understanding in relation to gender and cultural background that made them able to empathize with the themes of the short story. Their interpretations, reflection and prior understanding show that they as women identified with the main character Karen and her destiny.

My analysis findings from the interview with the teacher are mainly connected to the respondent's methods of teaching language and his use of visual didactics, as well his didactic reflections on his own teaching within the subject of second language didactics. The teacher considered concept comprehension the most important didactic method in teaching literature, including the literary period and the feminist perspective.

My findings about the teacher's literature teaching shows that the relation between the teacher's teaching and the pupils' learning occurs when working with concept comprehension using Skram's short story. The student's benefit from literary tuition through the language learning necessary to read Skram's text. But the main findings in my analysis show that the feminist and literary historical perspectives emerge in the pupils' interpretation of the course of events, and in their understanding of the character Karen with a basis in their gender and cultural experience backgrounds from their respective native countries.