Skam i psykomotorisk fysioterapi

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Skam er en smertefull følelse som kan være underliggende hos mennesker som strever med psykiske plager og lidelser. Slik kan skam være et aktuelt tema for psykomotoriske fysioterapeuter i klinisk praksis. Innenfor Norsk Psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er det lite forskning på skam. Forskning i tverrfaglige disipliner med relevans for psykisk helsearbeid viser at skam kan bli aktivert i den terapeutiske relasjonen.

Hensikt: I denne masteroppgaven var hensikten å undersøke hvordan psykomotoriske fysioterapeuter forstår og møter skam ut fra et klinisk perspektiv. Problemstillingen var som følgende: Hvordan forstår og møter psykomotoriske fysioterapeuter skam i behandlingen?

Metode: Det ble benyttet en kvalitativ metode med et eksplorerende og beskrivende design. Sju psykomotoriske fysioterapeuter intervjuet med en semistrukturert intervjuguide. Systematisk tekstkondensering (STK), utviklet av Malterud, ble benyttet for analyse av datamaterialet.

Resultat: Det var fire følgende hovedfunn; skammens «krymping» i kropp, relasjon og selvverd, å være den levende andre, å bli bevisst på skammen ved kroppslig tilnærming og dialog og pasientens endringsprosess - å ta plass og oppleve en ny sannhet.

Konklusjon: Informantene formidlet at skam kan være meget smertefullt og begrense livet til pasienten i alvorlig grad. Skammen kan forstås i sammenheng med ulike spor i kroppen, både synlig og usynlig. Informantene beskrev at skammen må fram i lyset for å få kontakt med den og derav mulig endre den. For å få til dette må den psykomotoriske fysioterapeuten være oppmerksom på seg selv og hvordan man virker inn på pasienten. Samtidig kreves det å være var på skammen og skammens forsvar. Informantene vektla å møte skam med empati, aksept og tid i en trygg relasjon. Funnene pekte på den kroppslige tilnærmingen i NPMF som en unik mulighet for å få kontakt med skammen gjennom både ord og kropp. Resultatene viste at det å ta skammen på alvor, kan skape en positiv endring i opplevelsen av seg selv og sin verdi og derav bidra til å fremme psykisk helse.

Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse, psykisk helsearbeid, skammens fenomenologi og kvalitativ metode.

ABSTRACT

Background: Shame is a painful feeling that can be underlying in people who struggle with mental health. In such way shame can be a relevant topic for psychomotor physiotherapists in clinical practice. Within Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMF) there is little research on shame. Research in interdisciplinary disciplines with relevance to mental health care, shows that shame can be activated in the professional-patient relation.

Purpose: The purpose of the master`s thesis in mental health care was to explore how psychomotor physiotherapists understand shame in a clinical perspective. The these-question was as follows: How do psychomotor physiotherapists understand and approach shame in treatment?

Method: A qualitative method was used with an exploratory and descriptive design. Seven psychomotor physiotherapists were interviewed with a semi-structured interview guide. Systematic text condensation (STK), developed by Malterud, was used for analysis of data.

Results: Four main themes were identifying; the "shrinking" of shame in the body, relationships and self-worth (the bodily expressions of shame), to be the living other, to become aware of the shame through bodily approach and dialogue and the patient's change process - to take a place and experience a new truth.

Conclusion: The findings show how the psychomotor physiotherapist perceives that shame can be very painful and severely limit the patient's life. The shame can be understood in connection with various expressions in the body, both visible and invisible. The informants described that the shame must come to surface in order to make contact with it and possibly change it. In order to achieve this, the psychomotor physiotherapist must be aware of oneself and how you affect the patient. At the same time, it is required to be aware of shame and the defense of shame. The informants emphasized facing shame with empathy, accept and time in a safe professional-patient relation. The findings pointed to the bodily approach in NPMF as a unique opportunity to connect with the shame through both words and body. The results showed that taking the shame seriously can create a positive change in the experience of oneself and one's value and therefore contribute to promoting mental health.

Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, mental health, phenomenology of shame, psychological theories, qualitative method.