| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å belyse hvilke tilpasninger kroppsøvingslærere gjør i undervisningen sin, med et fokus på sjenerte elever. Jeg ønsker også undersøke hva lærerne anser som en sjenert elev, samt hvilken rolle relasjonsbygging har i tilretteleggingsarbeidet.
Dette er en kvalitativ studie hvor jeg har gjennomført seks semistrukturert intervjuer med lærere fra seks forskjellige skoler. Dataen fra intervjuene er analysert i tråd med en tematisk analysemodell, og diskutert i lys av tidligere forskning og det teoretiske rammeverket for studien. Det teoretiske rammeverket består av relasjonsteori, den autoritative voksenrollen, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell.
Mine funn tyder på at lære har god kunnskap om hva en sjenert elev er, men at kunnskapen ikke alltid anvendes i praksis. Relasjonsbygging er en krevende, men viktig del av tilretteleggingsarbeidet til lærerne. Det tillater lærerne å enklere kommunisere med elever, samt plukke opp subtile signaler.
Tilretteleggingsarbeidet baserer seg i stor grad på at læreren usynlig gjør eleven. En strategi som ofte brukes er å være bevisst på gruppesammensettinger. Sjenerte elever har ofte få nære venner i skolen, og det er viktig å ikke skille disse fra hverandre i gruppeøvelser. Dette skyldes av at sjenerte elever føler seg tryggere i den sosiale settingen de befinner seg i dersom de har nære relasjoner rundt. Fokuset kan dermed gå fra å stresse over situasjonen til læring og utvikling. | |