En kvalitativ studie om ungdommer som har et plasseringstiltak i barnevernet samtidig som de har fullført videregående skole.
Abstract
Sammendrag Ungdommer under omsorg i barnevernet har i følge flere ulike forskninger og statistikker mindre sannsynlighet til å fullføre videregående skole. Hensikten med denne studien har vært å finne ut hvilke faktorer som gjør at ungdommer under omsorg av barnevernet faktisk fullfører videregående skole. Jeg har valgt å spisse oppgaven inn på ungdommer med langvarig plasseringstiltak som institusjon og fosterhjem. Det vil si at de har vært i et plasseringstiltak lengre enn 5 år.
For å belyse dette temaet har jeg valgt å ha denne problemstillingen: Hvilke forhold er betydningsfulle for at ungdommer under langvarig plasseringstiltak i barnevernet lykkes med å gjennomføre videregående opplæring?
Et stort fokus i denne masteroppgaven er informantenes stemme og refleksjoner rundt disse ulike faktorene. For å besvare problemstillingen over har jeg hatt fem kvalitative intervjuer av personer mellom 22-33år. De fikk blant annet spørsmål om hva som var deres motivasjon til å fullføre videregående skole, hvilke faktorer som var viktige for de, om det var noe som var utfordrende ved å gå på videregående skole og hvilke relasjoner de hadde til medelever og lærere.
Hovedfunnene i oppgaven er at plasseringstiltaket til informantene ikke nødvendigvis er en utfordring i seg selv. Motivasjonen til flere informanter var at de ikke ønsket å bli som sine biologiske foreldre. Flere nevnte også at de selv og deres eget pågangsmot var en stor faktor for at de fullført videregående skole. Alle tre informantene som bodde i fosterhjem presiserer også at fosterforeldrene var en svært viktig faktor for at de fullførte. SummaryAccording to several different researches and statistics, young people under the care of child protection are less likely to complete upper secondary school. The purpose of this study has been to find out which factors make it so that young people under the care of child welfare actually complete upper secondary school. I have chosen to focus the thesis on young people with long-term placement, such as institutions and foster homes. This means that they have been in a placement for longer than 5 years.
I have chosen to have the following problem statement: What conditions are significant for young people in long-term placement in child protection to succeed in completing upper secondary education?
A major focus in this master's thesis is the informants' voice and reflections on these various factors. In order to answer the problem above, I have had five qualitative interviews with people between the ages of 22-33. They were asked, among other things, what was their motivation to complete upper secondary school, which factors were important to them, whether there was anything challenging about going to upper secondary school and what relationships they had with fellow students and teachers.
The main findings in the thesis are that the placement for the informants is not necessarily a challenge in itself. The motivation of several informants was that they did not want to become like their biological parents. Several also mentioned that they themselves and their own courage were a big factor in them completing upper secondary school. All three informants who lived in foster homes also specify that the foster parents were a very important factor in their completion.