Næring i elgbeite om våren i sammenheng med migrasjon

Abstract

Forskning på elgens diett og fôrselektivitet er viktig for å forstå dens fysiologi og hvordan den responderer på klima- og miljøendringer. Matselektivitet hos dyr er en kompleks prosess som er påvirket av både kvalitet og tilgjengelig fôrarter. Studier har vist at dyr kan selektere mat for å oppnå en bestemt næringsbalanse og kompensere når denne balansen ikke er oppnådd. Energi og proteininnholdet i fôrartene spiller en viktig rolle i elgens fôrselektivitet. Protein er spesielt viktig for inntak av aminosyrer og ulike kroppsfunksjoner, mens karbohydrater som fiber og fruktaner gir energi. Selektiviteten til elgen kan variere mellom ulike områder og breddegrader på grunn av variasjoner mellom sesongene og forskjeller i fôrkvalitet. Migrering er en strategi som flere hjortedyr, inkludert elg, bruker for å tilpasse seg sesongvariasjonene. Det at noen dyr hopper på «den grønne bølgen», der planteetere følger områder med fôr av den høyeste kvaliteten ettersom den vokser opp om våren, er en foreslått årsak til migrering. I denne studien har jeg sett på næringsinnhold i elgens diett og hvordan dette påvirker dens bevegelsesmønster. Jeg har sammenlignet beiteprøver og treslagfordeling med GPS-posisjoner fra fem GPS-merkede elgkyr. Beiteprøvene ble tatt av vegetasjon med synlige beitespor og kjemisk analysert for fem næringsparametre. Dette ble sammenlignet med tid og daglig bevegelse. Resultatet viste at elgene hadde lignende migrasjonsmønster som tidligere studier har funnet, der daglig bevegelse øker utover våren og elgene trekker nordover. Jeg fant at innholdet fruktaner i dietten avtok utover våren og at protein- og fiberinnholdet i dietten økte med økende bevegelse. Jeg så også at elgene foretrakk å oppholde seg i furuskog i forhold til gran- og lauvskog. Resultatene viser imidlertid ikke hva elgene spiste i forhold til tilgjengeligheten av beite, og studien fokuserte kun på et begrenset utvalg av næringsstoffer. Det kan også være flere faktorer som påvirker elgenes valg av næringskilder. Jeg fant derfor ut at næringsinnholdet i elgens diett endrer seg utover våren, men kan ikke fastslå at det er en årsak til migrering eller at elgene valgte å følge «den grønne bølgen».

Abstract: Research on the diet and forage selectivity of moose is important for understanding the physiology of moose and how they respond to environmental changes and a changing climate. Dietary selectivity in animals is a complex process influenced by both the quality and availability of forage species. Studies have shown that animals can selectively feed to achieve a specific nutritional balance and compensate when this balance is not achieved. The energy and protein content of forage species plays a crucial role in the forage selectivity of moose, with protein being particularly important for the intake of amino acids and various physiological functions, while carbohydrates such as fibre and water-soluble carbohydrates (WSC) provide energy. The forage selectivity of moose can vary across different areas and latitudes due to seasonal variations and differences in forage quality. Migration is a strategy used by several herbivores, including moose, to adapt to seasonal changes. The strategy «surfing the green wave» where herbivores track and exploit areas with the highest-quality forage as it emerges in spring, is one suggested reason for migration. In this study, I examined the nutritional content of the moose diet and how it affects their movement patterns. I compared browse samples and tree species distribution with GPS locations from five GPS-collared female moose. The browse samples were collected from vegetation with visible signs of browsing and were chemically analyzed for specific nutritional parameters. These results were compared with time (day of the year) and a variable representing the daily movement of the moose. The results showed that the moose exhibited similar migration patterns as found in previous studies, with daily movement increasing throughout spring and moose migrating northward. I found that the WSC-content in the diet decreased throughout spring, while the protein and fibre content increased with increasing movement. I also observed that pine forests were the preferred moose habitat compared to spruce and deciduous forests. However, my results do not indicate what the moose consumed in relation to the availability of forage, and the study focused only on a limited range of nutrients. There may be additional factors influencing the choice of food sources. Therefore, I concluded that the nutritional content of the moose diet changes throughout spring but cannot determine causality for migration or whether the moose followed the «green wave».