Barnelitteratur i norsk barnehagelærarutdanning: Ein studie av korleis barnelitteratur blir forstått i styringsdokument, gjennom studentperspektiv og i oppførte pensumlister for utdanninga

Abstract

Denne avhandlinga er knytt til norsk som lærarutdanningsfag i barnehagelærarutdanninga, med ei fagspesifikk avgrensing til barnelitteratur, litteraturformidling og litteraturdidaktiske emne. Gjennom ei artikkelbasert avhandling løftar eg litteraturvitskaplege spørsmål om kva barnelitteratur er, kan vere og skal gjere inn i norsk barnehagelærarutdanning som kontekst. Den overordna problemstillinga for studien er: Korleis blir barnelitteratur forstått i norsk barnehagelærarutdanning? Bakgrunn for tematikken er ein etablert tradisjon for undervisning i barnelitteratur i norsk barnehagelærarutdanning, der utdanninga spelar ei sentral rolle i det å førebu studentane på rolla som litteraturformidlar i barnehagen. Utforskinga av korleis barnelitteratur blir forstått handlar her om korleis barnelitteratur blir definert, oppfatta, grunngjeven, vurdert, valt og eventuelt valt vekk. Eg undersøker problemstillinga gjennom tre forskingsspørsmål som eg behandlar i tre separate delstudiar. Den første delstudien er ein dokumentanalyse av rammeplanar for barnehage og barnehagelærarutdanning, som gjennom eit diakront perspektiv studerer terminologi og formuleringar om barnelitteratur i dokumenta. Den andre delstudien er ein intervjustudie med vekt på barnehagelærarstudentar sine profesjonelle identitetskonstruksjonar, eit fenomen som blir sett i lys av litteraturformidlarrolla. I den tredje delstudien dannar bildebokutval i form av oppførte pensumlister i kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk grunnlag for analyse av og diskusjon om potensialet ved utfordrande og kontroversielle bildebøker i barnehagelærarutdanninga. Overordna finn avhandlinga at forståingane av barnelitteratur i norsk barnehagelærarutdanning har estetiske og pedagogiske dimensjonar, der eigenverdi, litterære opplevingar, kulturformidling, litterasitet, danning og emosjonell utvikling blir vektlagt. Ein ferdigheitsorientert logikk der berre det oppfatta målbare har betyding, ser i mindre grad ut til å gjere seg gjeldande. Vidare er det eit breitt barnelitterært repertoar i spel i utdanninga, på same tid som bildeboka verkar å være særleg viktig for korleis barnelitteratur blir forstått. Eit anna sentralt funn er at barnelitteratur blir forstått profesjonaliserande hjå studentane, og eg viser her til funn frå dei tre delstudiane som tyder at barnelitteratur kan fungere kvalifiserande, sosialiserande og subjektiverande i utdanninga. Barnelitteraturen sitt potensial for subjektivering rommar samstundes ein risiko, som her blir forstått som ein nødvendig risiko ved all litteraturlesing og utdanning, slik at barnelitteraturen kan verke på eit vis som er utanfor lærarutdannarar sin kontroll og forbi barnehagelærarutdanninga sine institusjonelle rammer.

Abstract: This thesis positions itself in the field of Norwegian as a disciplinary subject in early childhood teacher education, with a subject-specific focus on children’s literature, literature promotion and literature pedagogy. Through an article-based dissertation, I raise literary questions of what children’s literature is, can be and should do in the context of Norwegian early childhood teacher education. The research problem for this study is: How is children’s literature understood in Norwegian early childhood teacher education? The background for this theme is an established tradition of teaching children’s literature in Norwegian early childhood teacher education, which also plays a central part in preparing its students for the role as literature promoters in early childhood education and care. The exploration of how children’s literature is understood is here focused on how children’s literature is defined, perceived, reasoned, assessed, selected and possibly deselected. I investigate the problem statement through three research questions that I deal with in three separate studies. The first study is a document analysis of framework plans for early childhood education and care and early childhood teacher education, in which terminology and expressions about children’s literature in the documents are investigated through a diachronic perspective. The second study is an interview study that highlights the professional identity constructions of early childhood teacher education students, which links the phenomenon of professional identity to the role of literature promoter. In the third study, picturebook selections in the manner of listed syllabus in knowledge area Language, text and mathematics form the basis for analysis and discussion about the potential of challenging and controversial picturebooks in early childhood teacher education. Overall, the thesis finds that understandings of children’s literature in Norwegian early childhood teacher education has aesthetic and pedagogical dimensions, in which intrinsic value, literary experiences, cultural promotion, literacy, bildung and emotional development are emphasized. A skill-oriented logic, in which only the perceived measurable has meaning, appears less evident. Furthermore, while there is a broad repertoire of children’s literature at play in the education, the picturebook medium seems to be particularly relevant for how children’s literature is understood. Another central find, is that literature is understood professionalizing towards students in early childhood teacher education, and I show to findings from the separate studies which indicate that children’s literature could promote qualification, socialization and subjectification in education. Children’s literature’s potential for subjectification simultaneously comes with a risk, which here is understood as a necessary iii risk, both in reading literature and in education itself, that allows for children’s literature to operate outside the control of early childhood educators and beyond the institutional framework of early childhood teacher education.