Forskning, Rovdyr og Konflikter Hvordan beskrives livsbetingelsene for folk i ulvesonen?

Abstract

Høyer at al. (2022) viser at det er lite forskning på sammenhengen mellom selve utformingen av rovdyrpolitikk og motstanden mot den. De skriver at «Samlet sett berører policyen så mange aspekter ved livene til dem som på ulike måter blir berørt av den at ulvepolitikken har å gjøre med det vi kan kalle uregjerlige policyproblemer med stor symbolverdi som involverer livsformer og deres verdier, kulturer og interesser» (side 51) Forskning viser til at disse igjen er knyttet til kulturelle kontekster og sosiokulturelle posisjoner. Vi finner at ved å velge et slikt perspektiv, flyttes problemstillingen fra enkeltindividet til grupper og man antagelig går glipp av selve verdi synet. Vi ser at rovvilt hos noen påvirker dypere mentale prosesser, som Høyer et al er inne på ved å bruke definisjonen verdier. Vi mener problemstillingen er en dypere konflikt enn det ofte presenterte perspektivet by – land (rural-sentral). Våre funn viser at det antagelig er et flertall – mindretall konflikt, der flertallet, som i hovedsak ikke er berørt av ulven, bestemmer over et mindretall som ikke får opprettholde sine livsformer i tråd med sine verdier. Våre funn viser at en stor del av forskningen primært definerer motsetningene med basis i et menings og eller klasse univers, og også at det er enighet hos både tilhengere og motstandere om at ulven er et mytisk og fasinerende dyr og at forvaltingens forsøk på å regulere bidrar til konflikter. Ved å gjøre dette forenkles beskrivelsene og man risikerer å bruke ressurser uten ønsket hensikt, særlig dersom man ikke tar hensyn til at noen får helsemessige utfordringer relatert til rovvilt. Det synes som om de demografiske beskrivelsene forskningen presenterer er unøyaktig, siden et fåtall beskriver at det i ulvesonen befinner seg urfolket sør-samer, og minoriteter. Vi finner også at det er grunn til å belyse noe av utvalgskriteriene og konklusjonene noen forskere har kommet til. Dersom forskningen og forskere kommer i fra større tyngre offentlige organisasjoner og beskriver problemstillingene unøyaktig ovenfor Forvalting og beslutningsorganer er det grunn til å anta at dette bidrar å opprettholde krevende styringsparametere for forvaltingen. Det kan også i form bidra til å øke konfliktene. Da er det grunn til å anta at forskningen selv bidrar til et "Uregjerlig Problem".

Høyer et al. (2022) have highlighted that there is limited research on the connection between predator policy design and opposition to it. They argue “that the policy impacts so many aspects of the lives of those affected by it, that the wolf policy presents intractable policy problems with significant symbolic values involving ways lifeforms and their values, cultures, and interests”. (Page 51) Studies argues that these are linked to cultural context and social-cultural positions. By adopting this perspective, the focus shifts from individuals to groups, and it is likely that the actual values perceptively are missed. We note that wolfs can affect deeper mental processes in some individuals as suggested by the definition of values. We argue that this issue is a deeper conflict than the often presented urban -rural divide perspective. Our findings indicate that there is likely a majority - minority conflict, where the majority, who are mostly unaffected by wolfs, decide on the minority’s inability to maintain their way of life according to their values. The study shows that a significant portion of research primarily defines opposition based on a meaning/and or class perspective, however they argue, there is agreement among both supporters and opponents that wolf is a mythical and fascinating animal, and the managements attempt to regulate it contributes to conflict. By oversimplifying descriptions, there is a risk of using resources without achieving the desired purpose, particularly when some people have health challenges related to predators. The research demographic descriptions has been found to be inaccurate since they fail to consider that indigenous people, such as the southern Sami and minority’s, reside in the wolf zone. The study also highlights the need to scrutinize some of the selection criteria and conclusions drawn by some researchers. If the research and researchers originate from heavier public organizations and present issues inaccurately to management and decision-making bodies, it is likely that these will contribute to maintaining demanding management parameters and can increase conflict. This means the research itself contributes to “Wicked Issues”.