Show simple item record

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorNilsen, Kristian Holen
dc.contributor.authorSelvåg, Vegard
dc.date.accessioned2023-10-25T16:10:29Z
dc.date.available2023-10-25T16:10:29Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.inn:inspera:144977927:147553690
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3098744
dc.description.abstractTil tross for at budsjettet gjennom mange år har hatt en viktig rolle i virksomhetenes styring, har det også blitt kritisert fra flere hold. Argumentene mot å bruke verktøyet har blant annet vært at det er ressurskrevende, har et overdrevent fokus på kortsiktige finansielle måltall og gir lite fleksibilitet. Formålet med denne avhandlingen har derfor vært å kartlegge hva som kjennetegner bruken av budsjettet i utsatte bransjer under Covid-19. Det har vi gjort både ved å undersøke ulike delbudsjetter og formål, samt i hvilken grad budsjettet ble brukt interaktivt under pandemien. Bakgrunnen for studien er at økt usikkerhet i omgivelsene kan være utfordrende for virksomhetsstyringen, noe som medfører at måten styringssystemene brukes på ser ut til å endres (Asel et al., 2011; Janke et al., 2014). For å besvare problemstillingen er det gjennomført en kvantitativ undersøkelse av 160 norske virksomheter under Covid-19. Virksomhetene er plukket fra seks ulike bransjer som det på forhånd var naturlig å anta at hadde vært negativt påvirket av pandemien. Datamaterialet er innhentet ved hjelp av spørreskjema, og studiens faglige fundament er først og fremst basert på Simons (1995) sitt Levers of Control rammeverk. Studiens funn indikerer at budsjettet samlet sett blir mindre brukt under Covid-19 sammenlignet med under normale omstendigheter. Samtlige delbudsjetter og formål oppgis mindre brukt, med unntak av likviditetsbudsjettet som blir mer brukt. Det kan være en indikasjon på at det er andre styringsverktøy som fyller disse rollene bedre under pandemien. Budsjettet brukes mest til strategiske diskusjoner og operasjonell planlegging, og minst til belønning, motivering og prestasjonsevaluering av ansatte. Kommunisering av mål opplever den største nedgangen i bruk under pandemien. Måten budsjettet blir brukt på Covid-19 skiller seg ikke nevneverdig fra det som er tilfelle under normale omstendigheter. Det kan bety at en diagnostisk tilnærming til styringen er minst like viktig i en krise. Vi ser imidlertid en antydning til at budsjettet blir brukt mer interaktivt desto mer sentralisert beslutningstagningen i virksomhetene er.
dc.description.abstractDespite the budget having played an important role in managing businesses for many years, it has also been criticized from several perspectives. Arguments against using the budget have included that it is resource-intensive, overly focused on short-term financial metrics, and provides little flexibility. The purpose of this thesis has therefore been to investigate what characterizes the use of budgets in vulnerable industries during Covid-19. We have done so by examining various types of budgets and purposes, as well as the extent to which the budget was used interactively during the pandemic. The background for the study is that increased environmental uncertainty can be challenging for business management, which means that the way accounting management systems are used appears to be changing (Asel et al., 2011; Janke et al., 2014). To answer the research question, a quantitative survey of 160 Norwegian businesses during Covid-19 has been conducted. The businesses were selected from six different industries that were expected to have been negatively impacted by the pandemic. The data was collected using a questionnaire, and the study's academic foundation is primarily based on Simons' (1995) Levers of Control framework. The study's findings indicate that the budget is overall being used less during Covid-19 compared to under normal circumstances. All the types of budgeting and purposes are reported to be less used, with the exception of the liquidity budget, which is being used more. That could be an indication that there are other tools of management control systems that better can fulfill these roles during the pandemic. The budget is used most for strategic discussions and operational planning, and least for rewarding, motivating, and evaluating employee performance. Communication of goals experiences the greatest decline in use during the pandemic. The way the budget is being used during the pandemic does not differ significantly from what is the case under normal circumstances. This could mean that a diagnostic approach to governance is just as important during a crisis. However, we see an indication that the budget is being used more interactively the more centralized decision-making is in the businesses.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleBudsjettet som styringsverktøy i krisetider
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record