Innovasjon i krisetid

Abstract

Oppgaven har som hensikt å belyse begrensninger i litteraturen ved å svare på hvordan kriseperioder påvirker investeringer i innovasjon for små og mellomstore bedrifter (SMB). For å svare på dette er det benyttet kvantitativ metode, hvor vi svarer på forskningsspørsmål og hypoteser knyttet til temaet innovasjon og krise i sammenheng med regiontilhørighet, marked og samarbeid. Dataen er hentet fra CIS Norge og består av et utvalg på 297 bedrifter for perioden 2004 til 2016, og dette blir analysert med bruk av regresjonsanalyser. Våre viktigste resultater er at det foreligger tvetydighet om ulike kriseperioder sin påvirkning på investering i innovasjon for små og mellomstore bedrifter, sammen med funn om at samarbeid fører til økning og at regiontilhørighet er av betydning. Våre funn kan tyde på at tiltak i kriseperioder bør rettes mot investering i innovasjon fremfor investering i forskning og utvikling. Videre tyder funnene på at SMB bør vurdere samarbeid som tiltak for å opprettholde investering i innovasjon i kriseperioder, samt at mindre sentrale regioner har større behov for å innføre tiltak. Funnene kan også overføres i sin teoretiske betydning hvor det er avdekket sammenhenger mellom investering i innovasjon og krisetid for SMB, som også er bakgrunnen for tiltakene nevnt ovenfor. Studien tar for seg investering i innovasjon og presenterer tiltak som kan øke investering i innovasjon. Formålet med økt investering er naturligvis økt vellykket innovasjon, og dermed er dette en begrensning. For videre forskning kan de samme effektene undersøkes med mål for faktisk vellykket innovasjon. I tillegg anbefaler vi at videre forskning tar hensyn til forskjellen mellom bruk av FoU-kostnader og innovasjonskostnader som avhengig variabel, da våre funn tyder på signifikante forskjeller mellom hvordan de blir påvirket av kriser.

The purpose of this thesis is to shed light on the limitations of the literature by answering how crisis periods affect investments in innovation for small and medium-sized enterprises (SMEs). To answer this, a quantitative method is used, where research questions and hypotheses related to innovation and crisis are answered in relation to regional affiliation, market, and collaboration. The data is obtained from CIS Norway and consists of a sample of 297 companies from the period 2004 to 2016, which is analyzed using regression analysis. Our main findings are that there is ambiguity about the impact of different crisis periods on investment in innovation for SMEs, along with findings that collaboration leads to an increase and that regional affiliation is important. Our findings may suggest that measures during crisis periods should be aimed at investing in innovation rather than investing in research and development. In addition, SMEs should consider collaboration as a measure to maintain investment in innovation during crisis periods, and less central regions have a greater need to implement measures. The findings can also be transferred in their theoretical significance, where relationships have been uncovered between investment in innovation and crisis time for SMEs, which is also the basis for the policy measures mentioned above. The study focuses on investment in innovation and presents measures that can increase investment in innovation. The purpose of increased investment is, of course, increased successful innovation, and thus, this is a limitation. For further research, the same effects can be examined with measures of actual successful innovation. In addition, we recommend that further research takes into account the difference between the use of R&D costs and innovation costs as dependent variables, as our findings suggest significant differences in how they are affected by crises.