Fortellinger om natur i antropocen: En økovisuell undersøkelse av frigjørende, mer-enn-menneskelig tilsynekomst i pedagogikk for det 3. årtusen

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av visuelle, muntlige og skriftlige framstillinger av, forestillinger om og refleksjoner over menneskets forhold til det vi kaller natur. Oppgavens hensikt er å undersøke muligheter for tilsynekomst av en mer-enn-menneskelig tilnærming til, og utvidelse av, den pedagogiske sfæren. Det er mange forstummede stemmer i pedagogikken. Mitt prosjekt er et forsøk på å gi plass til stemmene som etter mitt syn er de mest kritisk undertrykte av alle; naturens og den mer-enn-menneskelige virkelighetens stemmer. I oppgaven undersøker jeg hvordan nåtidens undertrykte stemmer kan frigjøres innenfor en pedagogikk for framtiden – en pedagogikk for antropocen.

I oppgaven er jeg i dialog med et spekter av kontrasterende, men ikke nødvendigvis motstridende, kilder, som Paulo Freires Pedagogy of the Oppressed, Joanna Zylinskas Nonhuman Photography og seks unge deltakere fra Lillehammer kulturskole.

Oppgavens problemstilling er: Hvilke nye pedagogiske ideer for det 3. årtusen kommer til syne når jeg, med unge mennesker som prosjektdeltakere og antropocen som forståelsesramme, krysspollinerer Paulo Freires frigjørende pedagogikk (med det mer-enn-menneskelige som den undertrykte), kritisk realistisk vitenskapsteori og Joanna Zylinskas mer-enn-menneskelige tilnærming til fotografi og fotografiske tilnærming til det mer-enn-menneskelige?

Forskningsspørsmålene inkluderer en undersøkelse av hvordan mine unge deltakeres ulike perspektiv kan bidra i utformingen av forslag til en ny og mer-enn-menneskelig tilnærming til pedagogikk.

Oppgavens vitenskapsteoretiske og filosofiske fundament, er kritisk realisme. Kritisk realistiske ideer støtter opp om og utfyller oppgavens mer-enn-menneskelige tilnærming, som: fravær (absence), lagdelt (laminated) verden/virkelighet, emergens (emergence) og betydningen av en markant distinksjon mellom ontologi og epistemologi.

I prosjektet utvikler og undersøker jeg en ny metode for kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning. Jeg velger å kalle metoden økovisuell metode. Metoden er beslektet med photovoice. Økovisuell metode handler om å se fra et forskjøvet perspektiv, på leting etter skjulte og lagdelte virkeligheter som kan hjelpe oss når vi skal forestille oss verden på nytt og skape «en bedre morgendag». Metoden testes ved at jeg engasjerer mine deltakere i et fotooppdrag og i intervjuer.

Mitt empiriske materiale er hovedsakelig bildene tatt av de unge deltakerne og samtalene med de unge. Det teoretiske materialet er mine skriftlige kilder.

Denne masteroppgaven trekker ingen konklusjoner. Det jeg tilbyr er forslag om å utvide vår pedagogiske sfære til et pedagogisk oikos, noe som vil kreve et skifte fra antroposentriske til mer-enn-menneskelige syn på verden. Jeg foreslår også noen retningslinjer som jeg håper kan hjelpe oss på vår reise inn i den mer-enn-menneskelige pedagogikken.

Stikkord: Mer-enn-menneskelig verden, ikke-menneskelig, natur, undertrykkelse, de undertryktes pedagogikk, frigjørende pedagogikk, utdanning for bærekraftig utvikling, ontologi, kritisk realisme, antropocen, økovisuell metode, creative nonfiction, layered account.

In this master’s thesis you will find a layered account of visual, spoken and written (re)images and (re)imaginations of and reflections on humans’ relation to what we call nature. The purpose of the thesis is to examine the possibilities for emergence of a more-than-human approach to, and expanding of, the pedagogical sphere. There is a number of muted voices in pedagogy. My project is an attempt to make space for the voices that are, in my vision, the most momentously oppressed of all: the voices of nature and the more-than-human reality. In the thesis, I examine how the oppressed voices of pedagogy of today can be emancipated within a pedagogy for the future – a pedagogy for the Anthropocene.

In the text, I am in dialogue with a spectre of contrasting but not necessarily conflicting sources, such as Paulo Freire’s Pedagogy of the Oppressed, Joanna Zylinska’s Nonhuman Photography, and six young participants from Lillehammer Municipal Culture School, Norway.

The thesis’ problem is: Which new educational ideas for the 3rd millennium emerge when – with young people as project participants and the Anthropocene as a frame of understanding – I cross-pollinate Paulo Freire's liberating pedagogy (with the more-than-human as the oppressed), critical realist science theory, and Joanna Zylinska's more-than-human approach to photography and photographic approach to the more-than-human?

The research questions include an investigation of how the perspectives of my young participants may contribute to the formation of proposals for a new, more-than-human approach to pedagogy.

Critical realism is the theory/philosophy of science which my thesis is based on. Critical realist ideas support and complement the thesis’ more-than-human approach. Such ideas are, i.e.: absence, laminated world/reality, emergence, and the significant distinction between ontology and epistemology.

In this project I develop and examine a new method for qualitative social science research, which I choose to name ecovisual method. My method is related to photovoice. Ecovisual method is about seeing in a shifted perspective, in search of hidden and layered realities that can help us to (re)imagine and create a “better tomorrow”. I bring into action and test the method by engaging my participants in photography and interviews.

My empirical material is mainly the photos taken by the young participants, and the conversations with them. Theoretical material is my written sources.

This master’s thesis does not draw any conclusions. What I do provide is a proposal for expanding our pedagogical sphere into a pedagogical oikos, which will demand a shift from anthropocentric to more-than-human world views. I also suggest a number of guidelines that I hope may contribute to our journey into the more-than-human pedagogy.

Keywords: More-than-human world; Nonhuman; Nature; Oppression; Pedagogy of the Oppressed; Pedagogy of Emancipation; Education for Sustainable Development; Ontology; Critical realism; Anthropocene; Ecovisual method; Creative nonfiction; Layered account.