| dc.description.abstract | Hampen har vært en del av menneskets historie i årtusener. Fiberne ble brukt til klær og tau, frøene til olje, og mat til folk og dyr. Planten har vært lite aktuell siste halvdel av 1900-tallet, grunnet lovgivning og konkurranse fra andre materialer. Siden da har hampen og hampefrøet blitt gjenoppdaget. Frøet takket være sin unike sammensetning: proteinet er fullverdig, og fettet i stor grad flerumettet. Ellers inneholder frøet fiber, vitaminer, mineraler og flere bioaktive stoffer. Dette er utmerket mat til alle våre vanligste produksjonsdyr, og oss mennesker.
I denne litteraturstudien har jeg har undersøkt hampefrødyrkings aktualitet her i Norge ved å besvare problemstillingen «Kan det være mulig å dyrke hampefrø i Norges klima og breddegrad?». For å svare på dette har jeg brukt utenlandsk litteratur for å lage tre temaer knyttet til hampens evne til klimatilpasning, som jeg så har sammenliknet med Norges klima i et drøftingskapittel. De tre temaene er:
1: Temperatur, nedbør, frost, tørke og fotoperiodens innvirkning på hampen
2: Hampefrøets fett- og proteinsammensetning i ulike klimatiske regioner og vekstmiljø
3: Hampens frøavlingsnivåer ved breddegrader >50°N
Mine funn viser at de fleste hampesorter er tilpasset et varmere klima og kortere fotoperiode enn vi har, men det finnes sorter som kan dyrkes og sette frø i Norges klima og breddegrad. Disse sortene må være tilpasset et kjøligere klima, frost og lange fotoperioder, slik som visse nordlige hampesorter er.
Hampefrøets proteininnhold, fettinnhold og sammensetning av disse, samt avlingskvaliteten, påvirkes av vekstmiljøet og klima. Stressorer, som høy nedbør og kulde, kan påvirke proteinnivå og -kvalitet negativt. Videre kan dyrking av hampefrø her nord gi fettet høyere grad av umettethet, og muligens andre interessante kvaliteter. Sortsvalget påvirker også protein- og fettsammensetning i stor grad.
Avlingspotensialet varierer stort med sort og dyrkingsmiljø, men den nordlige frøsorten Finola kan gi 1000-1700 kg/ha i klima og breddegrader likt Norges. Denne blomstrer i lange fotoperioder, og tåler frost og lave temperaturer. Denne, og sorter med lignende egenskaper, bør forskes på under norske forhold. Vi bør også undersøke hvilke lokalklima og regionene i Norge som gir hampen de beste forutsetninger. Videre kan klimaendringene gi ulemper for hampefrødyrking på grunn av endringer som mer tørke, og ustabil, økt nedbør. På den andre siden kan lengre og varmere vekstsesong gi nye muligheter. | en_US |
