| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan automatiske melkesystemer (AMS) påvirker bondens fysiske helse. Med underproblemstillingene:
1. Kan installasjon av melkerobot redusere belastninger og belastningsskader hos melkebønder?
2. Får bønder nye belastninger eller belastningsskader etter installasjon av melkerobot?
3. Blir bønder mer inaktive etter installasjon av melkerobot?
For å svare på studien er det anvendt et kvalitativt forskningsintervju, med en semistrukturert intervjuform. Grunnen til at denne metoden er valg er fordi det er et ønske om å få ærlige og beskrivende svar fra bøndene, og en mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. Dette ville være vanskeligere med en kvantitativ metode.
I studien kommer det frem at melkeroboten kan bidra til å redusere belastning, men ikke nødvendigvis redusere belastningsskader. En kombinasjon av ulik automatisering i fjøset er det mest optimale for å redusere belastninger. Bøndene får tilsynelatende ikke nye belastninger eller belastningsskader, men en av bøndene skiller seg ut. Dette kan skyldes at denne bonden har større drift enn de andre som ble intervjuet. Bønder blir noe mer inaktive i arbeidshverdagen fordi arbeidsintensiteten blir lavere, men melkeroboten kan bidra til å frigi mer fritid som kan anvendes til fysisk aktivitet. Men det er opp til bonden å utnytte denne tiden til fysisk aktivitet.
Jeg ønsker å takke veilederen min Thomas Cottis for gode veiledninger og diskusjoner. Jeg ønsker å takke Norsk Landbruksrådgivning ved HMS-rådgiver Linn Thorud og HMSkoordinator Halle Arnes for hjelp med å finne intervjukandidater, formulering av problemstilling og veiledning. Jeg vil takke Brit Logstein ved Ruralis for hjelp med formulering av problemstilling og for bistand med oppgaven. Til slutt vil jeg takke alle intervjupersoner som takket ja til å delta og til å dele av sine opplevelser og erfaringer med melkerobot og fysisk helse. | en_US |
