| dc.description.abstract | Fangvekster bidrar til å fange opp overflødig fosfor og mineralsk nitrogen og med dette forhindre utvasking. I tillegg har den positive egenskaper for jordstrukturen. Bruken av fangvekster i Norge har vært lav de siste årene, sammenliknet med starten på 2000-tallet, men det fins nå en ny interesse, spesielt i korndyrkingen.
Målet med denne oppgaven er å se nærmere på effekten av fangvekstenes såtidspunkt. For å finne ut av dette ble det i 2020 anlagt et forsøksfelt med hvete og bygg ved Høgskolen Innlandet, Blæstad. Der ble det undersøkt om såtidspunkt av fangveksten om våren, henholdsvis med såing samme dag som kornet eller 14 dager etter, utgjør noen forskjell i kornavling, avling fangvekst om høsten, samt mengde nitrogen i fangvekst og jord om høsten. Fangvekstene som ble undersøkt var flerårig raigras, italiensk raigras og engsvingel.
Resultatet viste at det ble statistisk sikre forskjeller for såtidspunkt for fangvekstavling og mengde nitrogen i denne. Såing samtidig med kornet ga høyere fangvekstvekstavling og mer N/daa i fangvekstenes plantemasse enn såing 14 dager senere. Fangvekstens såtidspunkt hadde derimot ingen signifikant effekt på kornavling og på mengde nitrat i jorda om høsten. Det vil si at kornavlinga holdt seg stabil uavhengig av fangvekstenes såtidspunkt og at mengde nitrat i jorda heller ikke lot seg påvirke av fangvekstenes såtidspunkt. For mengde nitrat i jorda betyr det mer om det er fangvekst der eller ikke, da det ble målt et høyere innhold av nitrat der det ikke var fangvekst enn der det var fangvekst. | en_US |
