«Psykisk helse i landbruket»

Abstract

Studiet undersøker hvordan man kan arbeide forebyggende for bønders psykiske helse og hvile rolle rådgiverne har i det arbeidet. Problemstillingen i oppgaven er:

Hvordan kan man arbeide forebyggende for bønders psykiske helse og hvilken rolle spiller rådgiverne?

For å kunne svare på problemstillingen har jeg gjennomført 13 kvalitative intervju med bønder og rådgivere fra ulike steder i Norge. Utvalget har også ulike produksjoner, ulike kjønn og aldre. Jeg valgte kvalitativ metode for å samle inn mest mulig relevant informasjon fra de aktuelle. Det er ofte slik at teori og praksis ikke stemmer helt med hverandre, og i bakgrunn av det ønsker jeg å prate med bøndene selv om hva de føler de trenger i hverdagen.

Med bakgrunn i at det er flere faktorer som øker risikoen for psykiske utfordringer i landbruket er det viktig å jobbe forebyggende med psykisk helse. Det er viktig å nevne at det finnes flere faktorer som er beskyttende mot å få psykiske utfordringer også. Ofte er faktorene både en risiko og en beskyttende faktor. Det er tilbud i landbruket som arbeider med helsa til bonden, inkludert den psykiske, men de er kanskje ikke gode nok slik det er per i dag. De burde videreutvikles med mer tverrfaglig kompetanse for rådgiverne slik at de også kan arbeide forebyggende for bønders psykiske helse. Intervjuene som er gjennomført viser at bøndene tar i hovedsak kontakt med fastlege eller produksjonsrådgiver dersom det er noe, ikke HMS rådgiveren. Noen trekker også frem banken dersom det er utfordringer med det økonomiske. På bakgrunn av det kan man si at det er behov for mer fokus på forebyggende helsearbeid i landbruket og mer tverrfaglig kunnskap hos rådgivere.

Min konklusjon er at det finnes flere måter å jobbe forebyggende i landbruket. Det kan være å bygge ett nettverk rundt bonden, tilføre rådgivere og bøndene selv mer tverrfaglig kunnskap og jobbe med at det er en trygghet å være bonde. Man må høre med de det gjelder, hva de ønsker. Rådgivere spiller trolig en større rolle enn de selv tenker. Derfor er det viktig å bygge kunnskap hos dem. HMS-tjenesten burde kanskje også videreutvikles med tanke på at det er de som sitter på fagkunnskapen rundt helse.