| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgavetksten tar for seg regjeringen Solbergs melding til Stortinget
Meld.St.21(2020-2021), også kalt Fullføringsreformen.
Ved hjelp av Caroll Bacchis What is the problem represented to be – tilnærming til politikkutforming er hensikten å forsøke å forstå hva som ligger til grunn for meldingen, og hvilke mulige konsekvenser forslagene til løsninger som presenteres, kan ha.
Tidligere forskning på norsk utdanningspolitikk presenteres. Den viser at et premiss for denne politikken gjerne er en ønskeelev som i stor grad er selvregulert. Dette premisset viser seg å kunne ligge et stykke fra det man kan oppleve i skolehverdagen. Et annet premiss er tallbasert evidensgrunnlag for utforming av utdanningspolitikk, og at utdanningspolitikken er lite forskningsbasert.
Det teoretiske grunnlaget for WPR-metoden, og selve metoden blir beskrevet. Stortingsmeldingen presenteres og løsningsforslag fra utvalgte avsnitt analyseres.
Analysen ses også i sammenheng med andre politiske dokumenter som er relevante. Arbeidet viser at det er en del mulige konsekvenser av intensjonene i meldingen som forfatterne av dokumentet antakeligvis ikke har tenkt på. En del av ankepunktene ved meldingen kommer fram i høringsuttalelser fra medlemmer av utdanningskomiteen og andre høringsinstanser.
Analysen viser også hvordan målstyring kan bidra til at man endrer på systemfaktorer for å nå målet, heller enn å gjøre opplæringen bedre for den enkelte elev.
Det viser seg at politikkutforming på utdanningsfeltet ikke er så rasjonell eller forskningsbasert som man gjerne ønsker å tro, at premisser for problemforståelsen antakelig ikke er forstått av politikere og at foreslåtte løsningsforslag vil kunne ha andre konsekvenser enn det man har sett for seg. Det er noen av disse forholdene denne teksten har til hensikt å få fram. | |