Intersubjektivitet i nye medier, en hermeneutisk undersøkelse

Abstract

De nye mediene (Hansen, 2010; Manovich, 2002) har fått en sentral rolle som fora for offentlig debatt. I 2022 la Ytringsfrihetskommisjonen fram en ny utredning om ytringsfrihetens kår i Norge i dag (NOU 2022:9). Kommisjonen mener at ytringsfriheten er blitt betydelig styrket med framveksten av nye medier, men i kjølvannet av utredningen har det kommet flere innspill som tyder på at det er en påstand som må nyanseres. Antakelsen i prosjektet er at nye medier er konstruert med en naturalistisk forståelse (Maslin, 2006) av mennesket og bevisstheten, og at det virker inn på praksisene i nye medier. Her ser jeg på påstanden i lys av en fenomenologisk tilnærming. Jeg bruker Hans Skjervheims (Skjervheim, 1959/2000; Skjervheim, 1996) kritikk av objektivismen som verktøy til å undersøke om en naturalistisk forståelse av mennesket kan være implisitt i de nye mediene. Med det viser jeg at det er rimelig å mene at nye medier ikke har gode nok forutsetninger for å være plattformer som kan ivareta en offentlig debatt. Jeg bruker videre Skjervheims forståelse av intersubjektivitet til å vise hvordan de nye mediene kan virke inn på den mellommenneskelige situasjonen. Jeg undersøker her om en naturalistisk tilnærming til menneskelige praksiser kan medføre endringer i hvordan mennesker forholder seg til hverandre i den offentlige debatten. Det gjør jeg ved å se på relevante teorier innenfor den teknologiske filosofien, som utforsker forholdet mellom subjektet, mediet og verden. Jeg ser på Heideggers (1977) og Verbeeks (2005) forståelse av medienes nøytralitet og innvirkning på individets forhold til verden og andre mennesker. En slik undersøkelse kan gi et mer nyansert bilde av innbyggernes tilgang til å benytte seg av ytringsfriheten.

New media (Hansen, 2010; Manovich, 2002) have taken on a central role as forums for public debate. In 2022, the Norwegian Freedom of Expression Commission presented a new report on the state of freedom of expression in Norway (NOU 2022:9). The commission believes that freedom of expression has been significantly strengthened with the rise of new media, but in the wake of the investigation there have been submissions which indicate that this is a claim that needs to be nuanced. The assumption in the project is that new media are constructed with a naturalistic understanding (Maslin, 2006) of man and consciousness, and that this affects the practices in new media. Here I look at the claim in a phenomenological approach. I use Hans Skjervheim's (Skjervheim, 1959/2000; Skjervheim, 1996) critique of objectivism as a tool to investigate whether an objectivist view on consciousness and man can be implicit in new media. I find it is reasonable to believe that new media do not have the required prerequisites to be platforms that can take care of a public debate. I further use Skjervheim's understanding of intersubjectivity to show how the new media can affect the interpersonal situation. I investigate whether an objectivist approach to human practices can lead to changes in how people relate to each other in the public debate. I do this by looking at relevant theories within technological philosophy, which explore the relationship between the subject, the medium and the world. I look at Heidegger's (1977) and Verbeek's (2005) understanding of the media's neutrality and impact on the individual's relationship with the world. The investigation can provide a more nuanced picture of citizens' access to freedom of expression.