| dc.description.abstract | Omtrent et av fem vedtak som fattes av barneverns- og helsenemndene i Norge blir publisert på Lovdata i anonymisert versjon. Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse med tematisk analytisk tilnærming av 13 vedtak om omsorgsovertakelse fattet i tidsrommet 2020-2022. Vedtakenes fellesnevner var blant annet at vold mot barna var den primære bekymringen i familien. Alder på barna i vedtakene varierte fra to til 14 år.
Oppgaven handler om nemndas vurdering av vold i tema om omsorgsovertakelse, og hvordan barnas syn er dokumentert og vektet. Gjennom forskningsspørsmålene har jeg undersøkt nemndas faglige syn på vold mot barn, og hvordan nemndas bevisvurdering fremstår når det gjelder sannsynlighetsovervekt. Videre har jeg undersøkt hvordan barnets syn i bevisvurderingen om omsorgssvikt vektes og hva barnets syn vektes opp mot i utfallet av nemndssaken. Mest oppmerksomhet ble rettet mot nemndas vurdering i vedtaket.
Gjennom tematisk analyse ble vedtakene kodet, kategorisert og satt inn i tematiske kart. Masteroppgavens resultater er delt inn i hovedtemaene vold og medvirkning med tilhørende underkategorier. Resultatene viser at for de minste barna er deres behov for beskyttelse og voldens konsekvenser viktige momenter i nemndas vurdering. For de eldre barna er et moment også deres egne utsagn om volden. Nemnda tar stilling til om volden har skjedd, men ikke straffeskyld hos foreldrene. Der en eller begge foreldre har innvandrerbakgrunn, er oppdragervold et tema. Oppdragervold som begrep problematiseres i liten grad av nemnda.
Resultatene viser at de minste barna i liten grad får medvirke. Nemndas vurderinger av små barns modenhet oppleves som generelle og ikke konkrete i den enkelte sak. Barnas synspunkt blir i større grad tatt med og vektet i spørsmålet om samvær enn om omsorgsovertakelsen. Føringer fra Høyesterett og EMD er et fremtredende moment i samværsvurderingene og terskel for nullsamvær fremstår som høy.
Resultatene kan bidra til en forbedring av kvaliteten i nemndas vurderinger, og være et bidrag til diskusjonen om vurdering av samvær og målet om gjenforening i voldssaker. | |
