Samarbeidsdrevet innovasjon er løsningen – hva er problemet? – en utforskende studie av et forsøk på samarbeidsdrevet innovasjon i møtet mellom en kommune og sosiale entreprenører

Abstract

Behovet for innovasjon i offentlig tjenesteyting er et dagsaktuelt tema. De økonomiske rammene blir strammere, og analyser viser at dagens offentlige velferdsproduksjon ikke vil være bærekraftig over tid. Samarbeid på tvers av organisasjoner og sektorer, som fører til utveksling av erfaring, kunnskap og ideer mellom relevante og berørte aktører, er foreslått som en del av løsningen. I den sammenheng er sosiale entreprenører pekt på som en konkret aktørgruppe det er relevant og ønskelig å trekke veksler på.

Avhandlingen plasserer seg innenfor forskning på innovasjon i offentlig tjenesteyting. Den utforsker prosessen med å innføre sosiale entreprenørskapssamarbeid i en kommune som hadde vedtatt dette som en del av sin innovasjonsstrategi. For å få drahjelp med å innføre strategien, inngikk kommunen et samarbeid med Ferd sosiale entreprenører (FSE). FSE investerer i sosiale entreprenører og har kunnskap og erfaring fra feltet. Å realisere kommunens innovasjonsstrategi krever samarbeid på tvers av samfunnssektorer og organisasjoner. Prosessen betraktes derfor som et forsøk på samarbeidsdrevet innovasjon. Den samarbeidsdrevne innovasjonsprosessen utforskes ved hjelp av en casestudie. Avhandlingen er artikkelbasert. Artiklene bygger på hvert sitt aktørperspektiv: topplederperspektivet, mellomlederperspektivet og entreprenørperspektivet. Det empiriske materialet består av kvalitative intervjuer, observasjoner og dokumenter. Målet er å utvikle både teoretisk og praktisk kunnskap – og å bidra til et realistisk og nyansert bilde av drivere og barrierer i samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser i offentlige tjenesteorganisasjoner. Mer konkret belyses følgende problemstilling: Hva hemmer og fremmer samarbeid mellom sosiale entreprenører og en kommune, der målet er innovasjon i offentlig tjenesteyting?

Tilnærmingen er preget av en veksling mellom teori og empiri. Empiriske eksempler og analyser illustrerer hvor vanskelig det kan være å realisere innovative løsninger i møtet mellom offentlige aktører og sosiale entreprenører. Avhandlingen bidrar til teorien på flere måter: Et av de teoretiske bidragene er knyttet til mellomledernivået, som har fått lite oppmerksomhet i litteraturen om offentlig tjenesteinnovasjon. Studien illustrerer hvordan mellomledere kan innta en sentral og avgjørende rolle i prosessen med å realisere tjenesteinnovasjoner i en kommunal kontekst, og peker på maktbaser som er knyttet til denne aktørgruppen. Et annet teoretisk bidrag handler om betydningen av enkeltpersoner. Studien illustrerer hvordan et lite antall personer kan ha stor innvirkning på innovasjonsprosessen, selv i en stor byråkratisk organisasjon og når samarbeid er tenkt som den sentrale innovasjonsfaktoren. Et tredje bidrag viser at balanse mellom likhet og ulikhet mellom samarbeidende aktører er en viktig forutsetning for samarbeid. Artiklene illustrerer hvordan nærhet mellom enkeltpersoner kan gjøre prosessen enklere, mens ulike tenkemåter og institusjonelle rammebetingelser er faktorer som kan være til hinder for prosessen.

Abstract

Researchers and politicians are increasingly concerned about the need for innovation in public services. The public budgets are getting tighter and analyzes show that current public welfare production will not be sustainable over time. Collaboration across organizations and sectors, which leads to the exchange of experience, knowledge, and ideas between relevant and affected actors, is proposed as part of the solution. Social entrepreneurs are pointed to as a relevant actor group to draw on.

This thesis is placed within research on innovation in public services and explores the process of introducing collaboration with social entrepreneur in a municipality that had adopted this as a part of the municipal innovation strategy. To get help with introducing the strategy, the municipality entered a collaboration with Ferd social entrepreneurs (FSE). FSE invests in social entrepreneurs and has knowledge and experience from the field. To realize the adopted strategy, collaboration across sectors and organizations is required. The process of introducing collaboration with social entrepreneurs in municipal service production is therefore considered as an attempt to collaborative innovation. The collaborative innovation process is explored through a case study. The thesis is article-based. The articles are based on different actor perspectives, the top management perspective, the middle management perspective, and the entrepreneur perspective. The empirical material consists of interviews as well as observations and documents. The aim is to develop both theoretical and practical knowledge, which contributes to a realistic and nuanced picture of drivers and barriers in collaborative innovation processes, by elucidating the following research questions: What promotes and prevents collaboration between social entrepreneurs and a municipality, where the goal is innovation in public services?

The approach is characterized by interaction between theory and empirical material. Through empirical examples and analyses, the study illustrates how difficult it can be to realize innovative solutions through collaboration between public actors and social entrepreneurs. The thesis contributes to theory development in several ways: A theoretical contribution is related to the middle management level, which has received little attention in the public innovation literature. The study illustrates how middle managers can play a central and decisive role in the process of realizing service innovations in a municipal context. It also points to power bases linked to this group of actors. Another theoretical contribution concerns the importance of individuals in innovation processes. The study illustrates how a small number of people can have a big impact on the process, even in a large bureaucratic organization and when collaboration is thought to be the central innovation factor. A third contribution is the fact that a balance between homogeneity and heterogeneity between collaborating actors is an important prerequisite for collaboration. The articles illustrate how proximity between individuals can make the process easier, while different ways of thinking and institutional framework are factors that can prevent the process from progressing.