Effekt av fukt, simulert nedbør og temperatur på hveteaksprikk
Abstract
Norsk:
Av bladflekksjukdommene, dominerer hveteaksprikk i norsk hvete. For gunstig bekjempelse av bladflekksjukdommene uten unødvendig bruk av sprøytemidler, er det i Danmark utviklet en fuktmodell som varsler ved stor angrepsfare. Modellen varsler ved bladfuktighet over 20 timer, og er et hjelpemiddel for å treffe rett tidspunkt for sprøyting. Modellen er tilpasset danske forhold, der hvetebladprikk dominerer.
Problemstillingene er: Hvordan påvirker temperatur, fuktighet, simulert nedbør, antall fuktige timer og substrat infeksjon av hveteaksprikk? Og er terskelen for faktorene i fuktmodellen hensiktsmessige for norske forhold?
I en forsøksserie ble det testet ut hvordan fuktighetsgrad (85, 90 og 100% luftfuktighet), antall timer med fuktighet (20, 24 og 48 timer), temperaturer (11 og 15˚C) og nedbør påvirker infeksjonssuksessen på to substrater, hvetestrå og hveteblader. Det ble her brukt to ulike isolater. I tillegg ble det gjort forsøk med effekt av nedbør, men kun ett isolat var med ved nedbørforsøket. Fuktforsøket ble gjort i klimakammer for å kunne opprettholde stabil temperatur og fuktighet, mens nedbørforsøket ble gjort i vindtunneler med fast temperatur på vannet. De smittede substratene lå i bokser med jord for å simulere åkeren og dens evne til å holde på fuktighet.
Forsøkene viste at det var fuktighetsgrad som hadde en signifikant effekt på infeksjonssuksessen når data fra de to isolatene slått sammen. Fuktighetsperiode hadde derimot ingen signifikant effekt på infeksjonssuksessen, hverken isolatene sammen eller separat. Både i forsøket med fukt og nedbør hadde type substrat en signifikant effekt på infeksjonssuksessen, der infeksjonssuksessen på bladene var større enn på strå. Temperatur hadde ingen signifikant effekt på infeksjonssuksessen. Det var ingen signifikant effekt av fukt eller nedbør på infeksjonssuksessen, men infeksjonsgraden på blader var signifikant høyere ved nedbør enn høy fuktighet.
Målingene fra klimastasjonene skjer ved to meters høyde og kan vike fra forholdene i åkeren, som bestandens tetthet. Fuktmodellen er ikke helt tilpasset norske forhold, da 20 timer med 85% fuktighet ikke er tilstrekkelig for infeksjon. Dermed kreves enten høyere fuktighet eller lengre fuktighetsperiode for infeksjon. English:
Of the leaf spot diseases, Parastagonospora nodorum is dominant in Norwegian wheat. To combat leaf spot diseases without unnecessary use of pesticides, a Danish developed humidity-model warns when there is a high risk of attack. The model warns when the leaf humidity last over 20 hours. The model is adapted to Danish conditions, where Septoria tririci dominates.
The issues are: How to temperature, humidity, simulated rain, humidity periods and substrate affect infection on Parastagonospora nodorum? And is the threshold for the factors in the humidity model appropriate for Norwegian conditions?
In one series of experiment, it was tested how different degrees of air humidity (85, 90 and 100%), length of humidity period (20, 24 and 48 hours) and temperature (11 and 15 ˚C) affect infection success on two substrates, straw, and leaves of wheat. Two different isolates were used in the humidity experiment. In addition, an experiment testing the effect of rain was includes, but only one isolate in the rain experiment. The experiment with humidity was carried out in climate chambers to maintain stable temperature and humidity, while the experiment with rain was carried out in wind tunnels with a stable temperature of the water. The infected substrates were place in boxes with soil to simulate the fields and its ability to retain moisture.
The experiment shows that it was the degree of humidity that had a significant effect on infection success when data from both isolates were combined. Humidity period had no significant effect in infection, neither the isolated together nor separately. Both in the experiment with humidity and rain, the substrate had a significant effect in the infection success, where the leaved had a greater infection success than the straw. Temperature had no significant effect on infection success. There was no significant effect of humidity or rain on infection success, but the degree of infection on leaves was significantly higher with rain than with high humidity.
The measurements from the climate stations take place at two meters and may deviate from the conditions in the fields, such as stock density. The humidity model is not properly adapted to Norwegian conditions, as 20 hours with 85% humidity is not sufficient of infection. Thus, either higher humidity or a longer humidity period is required for infection.
Description
Bacheloroppgave i agronomi, Høgskolen i Innlandet.