Redusert jordarbeiding til vårkorn i Trøndelag

Abstract

Norsk: Gjennom en generell interesse for kornproduksjon og et ønske om å hjelpe den trønderske kornbonden, ønsket jeg å finne ut om redusert jordarbeiding var en arbeids- og drivstoffbesparende jordarbeidingsmetode som kunne gi gode avlinger. Målet var å undersøke om avlingene var omtrent like gode, selv ved mindre jobb for bonden, og om enkelte år var bedre enn andre. Jeg ønsket også å se om når jordarbeidingen bør skje og om det er nødvendig å bruke såbedsharv etter harving. Jeg så også på besparelse av drivstoff og arbeidstid. Jeg fikk data fra forsøk Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag gjennomførte i 2021 og 2022. Det var forsøk på siltig mellomsand på Værnes og siltig lett- og mellomleire på Kvithamar i Stjørdal Kommune i Trøndelag. Forsøksfeltene inneholdt Kverneland ES80 plog, New Holland STXV 300r kultivator, Horsch Terrano 3 FX kultivator, Amazone Castros+ 3003 skålharv, direktesåing og såbedsharv. Kultivatoren og skålharven ble kjørt to ganger. Et forsøk med to vårharvinger, og et forsøk med en harving høst og en harving vår. Det ble utført et forsøk med vårpløying og et med høstpløying. Feltene ble sådd med Tume Super Nova combi. Redusert jordarbeiding viste seg å være konkurransedyktig i forhold til pløying, men at det var forskjell på år. Tørt år i 2021 viste seg å være gunstig for redusert jordarbeiding med avlinger bedre enn pløying på Værnes. I 2022 som var et bløtt og svært godt kornår på Værnes var pløying best, men begge årene til sammen hadde redusert jordarbeiding i snitt 97% avling i forhold til vårpløying. Tidspunkt for jordarbeiding var ikke utslagsgivende. På Kvithamar var resultatene i 2021 varierende for redusert jordarbeiding fra noe svakere til noe bedre enn pløying. Her hadde ikke tidspunkt for jordarbeiding noe å si. I 2022 var det betydelig svakere ved kun vårharving i forhold til både høst- og vårharving. Kun vårharving hadde et snitt på 74% i forhold til vårpløying, mens høst- og vårharving hadde samme avlingsnivå som vårpløying. Til sammen begge årene hadde høst- og vårharving 96% avling i forhold til vårpløying. Det var noe forskjeller på redskaper, men ved begge forsøksfeltene til sammen ble forskjellen minimale. Direktesåing hadde svakere resultater med 12%- til 80% avling i forhold til vårpløying, men i 2022 hadde glyfosat negativ effekt på resultatene. I forhold til vårpløying i 2021 viste resultatene 71% avling på Kvithamar og 80% avling på Værnes. Såbedsharv viste seg å være nødvendig på den mer krevende leirjorda på Kvithamar, men ikke på den lettere jorda på Værnes. Dette gjaldt alle typer jordarbeidingsmetoder. To harvinger med skålharv eller kultivator viste seg å gi noe mer dieselforbruk enn pløying. Derimot var det en arbeidsbesparelse på omtrent 30%. Dermed viser det seg at for å få en dieselbesparelse kan man kun harve en gang. Dette er et forsøk som jeg ønsker å utforske senere, spesielt på en lettere jordart som på Værnes.

English: Through a general interest in grain production and a desire to help the grain farmer in Trøndelag, I wanted to learn if reduced tillage was a work- and fuel saving method that can yield good crops. The aim was to learn whether the yield was almost as good, even with less work, and whether certain years were better than others. I also wanted to see when the tillage should take place and whether it is necessary to use a seed bed harrow. I also looked at fuel saving and working time. I received data from experiments carried out by Norsk Landbruksrådgivning Trøndelag in 2021 and 2022. There were experiments on silty medium sand soil in Værnes and silty light and medium clay soil at Kvithamar in Stjørdal in Trøndelag, central Norway. The fields contained Kverneland ES80 plough, New Holland STXV 300r cultivator, Horsch Terrano 3 FX cultivator, Amazone Catros+ 3003 disc harrow, direct seeding and seed bed harrow. The cultivators and the disc harrow were run twice. One experiment with two tillage in spring, and one experiment with one tillage in autumn and one tillage in spring. One experiment was carried out with spring ploughing and one with autumn ploughing. The fields were seeded by Tume Super Nova Combi. Reduced tillage proved to be competitive compared to ploughing, but it was a difference at years. A dry 2021 proved to be favourable for reduced tillage with yields better than ploughing at Værnes. In 2022, which was a wet and a good grain year at Værnes, ploughing was the best, but both years combined reduced tillage had an average of 97% yield compared to spring ploughing. The time of tillage was not decisive. At Kvithamar, the results of 2021 were variable for reduced tillage. It was results from somewhat weaker to somewhat better than ploughing. The timing of tillage was not decisive. In 2022, it was significantly weaker with only spring tillage compared to both autumn and spring tillage. Only spring tillage had an average of 74% yield compared to spring ploughing, while both autumn and spring tillage had the same yield level as spring ploughing. In both years combined, autumn and spring tillage had 96% yield compared to spring ploughing. There were some differences between harrows, but with both fields combined, the difference was minimal. Direct seeding showed a lower yield level with 12%- to 80% yield compared to spring ploughing, but glyphosate had a negative effect on the results in 2022. Compared to spring ploughing, the results showed 71% yield at Kvithamar and 80% yield at Værnes in 2021. Seed bed harrow showed to be necessary on the more demanding clay soil at Kvithamar, but not necessarily better at Værnes. This applied to all types of tillage methods. Two tillage with a disc harrow or cultivator turned out to give slightly more diesel consumption than ploughing. In contrast, there was a working time saving of approximately 30%. It turns out that you can only tillage once if you want to save diesel. This in an experiment I would like to explore later, especially on a lighter soil such as at Værnes.