Gir foretak i utvalgte utsatte bransjer tilstrekkelig tilleggsinformasjon i årsregnskapet for 2019 med hensyn på fortsatt drift og hendelser etter balansedagen gitt Covid-19 pandemien.

Abstract

Denne masteravhandlingen har som formål å gi en bedre forståelse for krav og implikasjoner ny informasjon etter balansedagen har for regnskapsprodusenter. Tidligere forskning har ikke hatt det største fokus på dette tema. Det er en målsetting at potensielle lesere av denne masteravhandlingen skal få tydeligere formening om formelle krav til årsregnskapet og årsberetning, slik at de lettere kan håndtere praktiske utfordringer nye og ukjente situasjoner på linje med Covid-19 oppstår. Avhandlingen baseres på avlagt finansregnskap for små og mellomstore foretak i utvalgte risikoutsatte bransjer for regnskapsåret 2019. Årsregnskapene til 100 foretak ble trukket ut for behandling. Årsregnskapene med noteopplysninger og ev. årsberetning er nøye gjennomgått for de utvalgte selskapene. Det er utført en kvalitativ vurdering basert på forfatterens profesjonelle skjønn av informasjonsverdien fra opplysninger om fortsatt drift og hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens. Det er gjort rede for relevante aspekter innen regnskapslov og regnskapsstandarder for å skape et helhetsbilde av de formelle krav. Det er i tillegg tatt utgangspunkt tre ulike teoriperspektiver; prinsipal-agent-teori, interessentteori og legitimitetsteori. Det er videre identifisert en rekke variabler som presumtivt er egnet til å påvirke informasjonsverdien tilhørende rapportering av hendelser etter balansedagen som potensielt har konsekvens for fortsatt drift. En logisk regresjonsanalyse er benyttet for å undersøke mulige kvantitative sammenhenger mellom forklaringsfaktorer og informasjonskvalitet i regnskapsrapporteringen. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at det fortsatt er et stykke å gå før det foreligger en kvantitativ modell som pålitelig predikerer tilstedeværelse av kvalitet i den informasjon som rapporteres.

The purpose of this master's thesis is to provide a better understanding of the requirements and implications of new information after the reporting period for accounting professionals. Previous research has had a limited focus on this topic. The recatch aims to give the reader a clearer idea of the formal requirements for the annual accounts and annual report, so they can more easily handle practical challenges when new and unknown situations arise in line with Covid-19. The thesis is based on submitted financial accounts for small and medium-sized entities in selected risk-exposed industries for the financial year 2019. The annual accounts of 100 enterprises were selected for processing. The annual accounts with additional information has been carefully reviewed for the selected companies. A qualitative assessment has been carried out based on the author's professional judgment of the information value from information on continued operations and after the reporting period without accounting consequences. An account has been given of relevant aspects within accounting law and accounting standards in order to create an overall picture of the formal requirements. In addition, three different theoretical perspectives are taken as a starting point; principal-agent theory, stakeholder theory and legitimacy theory. Furthermore, a number of variables have been identified which are presumably suitable to influence the information value associated with the reporting of after the reporting period that potentially have consequences for continued operations. A logical regression analysis is used to examine possible quantitative relationships between explanatory factors and information quality in the financial statements. The results from the survey indicate that there is still a long way to go before a quantitative model can reliably predicts the presence of quality in the information that is reported.