Elevens opplevelse av innsats i kroppsøvingsfaget

Abstract

Denne studiens hensikt er å undersøke hvordan elever i videregående skole opplever innsats i kroppsøvingsfaget. Bakgrunn for studien er manglende forskning på feltet over masternivå i kombinasjon med egeninteresse for tematikken. Studiens teoretiske rammeverk er basert på teorien om praksisarkitekturer, med spesielt fokus på ytringer, handlinger og relasjoner som påvirker elevens opplevelse av innsats i kroppsøvingsfaget.

Empiriinnsamling er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode og baserer seg på semi-strukturerte intervju med ni elever fra to videregående skoler. Det er gjennomført både gruppeintervju og individuelle intervju i studien. Innsamlede data er tematisk analysert og utgjør bakgrunnen for studiens resultat.

Resultat fra undersøkelsen viser at elevene i denne studien opplever at innsats i kroppsøving påvirkes av både ytringer, handlinger og relasjoner. Ytringene i kroppsøving viser at elevene forstår innsats ulikt, og at flere av elevene opplever at læreren er for dårlig til å kommunisere hva innsats innebærer i faget. Videre opplever flere av elevene at innsats som en kroppslig og motorisk handling som kan observeres. Et slikt syn på innsats oppleves for noen av elevene som utfordrende fordi de ikke føler seg sett av læreren, og innsatsen de legger ned oppleves ikke som nyttig. Elevenes relasjoner til lærer, medelev, aktivitet, tidligere erfaringer og til seg selv har stor innvirkning på elevenes opplevelse av å legge ned innsats i faget.

Samlet antyder resultatene at elevene for det meste opplever innsats som et positivt vurderingskriterie som de liker godt. Selv om det oppleves noen utfordringer med innsats ønsker alle elevene at innsats burde veid tyngre i vurdering i kroppsøvingsfaget.

Nøkkelord: Innsats, opplevelse, elev, videregående skole, ytringer, handlinger, relasjoner

The purpose of this study is to investigate how pupils in upper secondary school experience the assessment criteria "effort" in physical education. The background of the study is a lack of research in the field above master's level in combination with a vested interest in the topic. The study's theoretical framework is based on The Theory of Practice Architectures, with a particular focus on expressions, actions and relationships that influence the student's experience of effort in the physical education subject.

Empirical collection has been carried out using a qualitative method and is based on semi-structured interviews with nine students from two upper secondary schools. Both group interviews and individual interviews have been carried out in the study. Collected data is thematically analyzed and forms the background for the study's results.

Results from the survey show that the students experience that effort in physical education is affected by both statements, actions and relationships. The statements in physical education show that the students understand effort differently, and that several of the students feel that the teacher is too bad at communicating what effort entails in the subject. Furthermore, several of the students experience effort as a physical and motor action that can be observed. Such a view of effort is experienced by some of the students as challenging because they do not feel seen by the teacher, and the effort they put in is not experienced as useful. The students' relationships with teachers, fellow students, activities, previous experiences and with themselves have a major impact on the students' experience of putting effort into the subject.

Overall, the results suggest that students mostly experience effort as a positive assessment criterion that they like a lot. Even if there are some challenges with effort, all students want effort to be weighted more heavily in assessment in the physical education subject.

Keywords: Effort, experience, pupils, high school/upper secondary school, sayings, doings, relatings