Forced migration and English capital: A critical sociolinguistic analysis of English among Congolese refugees in Norway

Abstract

De siste årene har det vært en økning i tvungen migrasjon fra Det globale sør til Det globale nord. Norge er et av landene i Det globale nord som har tatt imot FN-flyktninger fra Det globale sør. Slike flyktninger har ofte komplekse språklige repertoarer. De fleste flyktningene i Norge fra Det globale sør har vokst opp i Syria, Den demokratiske republikken Kongo (DRK), Afghanistan, og Eritrea. I Norge, som i andre mottaksland, må nyankomne flyktninger lære nasjonalspråket, i dette tilfellet norsk. Flyktninger fra Syria, Afghanistan og Eritrea, som ikke nødvendigvis har språklige ressurser fra amerikanske og europeiske prestisjespråk i sine repertoarer, er avhengige av tolker, for eksempel når de kommuniserer med kommunalt ansatte der de er blitt bosatt. Flyktninger fra DRK derimot, har ofte franske og/eller engelske ressurser i sine repertoarer, avhengig av henholdsvis hvor gamle de var da de flyktet fra DRK og hvor lenge de har vært i transitt i Uganda. Det er blitt gjort noe forskning på franskpraksiser blant nyankomne kongolesiske flyktninger i Norge, men nesten ingen studier på engelskpraksiser. I denne artikkel-baserte avhandlingen adresserer jeg denne mangelen i tidligere forskning ved å utforske engelskpraksiser blant en gruppe nyankomne tvungne migranter fra DRK via Uganda til Norge. Teoretisk er dette en kritisk sosiolingvistisk studie informert av globaliseringssosiolingvistikk og nyere oppfordringer til å stille spørsmålstegn ved akademiske doxa som hovedsakelig er informert av nordlige perspektiver, og å forholde seg mer til sørlige perspektiver. Metodisk har engelskpraksiser blitt tilnærmet gjennom 1) en fonetisk studie av stavelsesstrukturer i engelsktale blant syv nyankomne kongolesiske flyktninger i Norge og 2) en kvalitativ studie av to nyankomne kongolesiske flyktningers emiske perspektiver på engelskpraksiser i deres egne livshistorier. Jeg presenterer funnene fra den fonetiske studien i den første avhandlingsartikkelen og funnene fra den kvalitative studien i den andre og tredje avhandlingsartikkelen. Jeg bruker forskjellige konseptuelle rammeverk i hvert avhandlingsartikkel for å tilnærme meg empirien fra forskjellige vinkler: i den første avhandlingsartikkelen tar jeg utgangspunkt i konseptet språklige økologier for å forstå deltakernes engelske uttalemønstre i situerte engelskpraksiser; i den andre avhandlingsartikkelen bruker jeg konseptet språklig kapital som analytisk linse for å utforske deltakernes emiske perspektiver på verdien av engelsk i deres eget liv; og i den tredje avhandlingsartikkelen bruker jeg konseptene sosiolingvistiske scales og indeksikalitetsordener som analytiske linser for å gjøre rede for deltakernes erfaringer med at deres engelske ressurser blir devaluerte i noe situerte interaksjoner. Hovedkonklusjonen fra hele avhandlingen er at engelsk er verdifullt som språklig kapital for de tvungne migrantene som har bidratt som deltakere i denne studien. Denne avhandlingen bidrar til forskningsfeltene språk og migrasjon og engelsk som verdensspråk. Empirisk bidrar den med dokumentasjon av engelskpraksiser blant en under-forsket taler-gruppe. Det teoretiske hoved-bidraget er å komme med forslag til utvikling av teorier som har blitt utviklet i Det globale nord basert på den empiriske forskningen jeg har gjort på engelskpraksiser blant tvungne migranter fra Det globale sør. Det ideologiske hoved-bidraget er å valorisere engelskpraksiser blant nyankomne flyktninger fra DRK, via Uganda til Norge.

Abstract English: Recent years have seen an increase in forced migration from the Global South to the Global North. Norway is one such country in the Global North that hosts UN refugees from the Global South. Such refugees often have complex linguistic repertoires. Most refugees in Norway from the Global South have grown up in Syria, the Democratic Republic of Congo (DRC), Afghanistan, and Eritrea. In Norway, as it often the case in other host countries as well, newly-arrived refugees are mandated to learn the national language, in this case Norwegian. Refugees from Syria, Afghanistan, and Eritrea, who do not necessarily have linguistic resources from American or European prestige languages in their repertoires, are dependent on translators, for example when communicating with case workers in the municipalities where they have been settled. Refugees from DRC, on the other hand, often have French and/or English resources in their repertories, depending on their age when they fled DRC and how long they stayed in transit in Uganda, respectively. There has been some research on French practices among newly-arrived Congolese refugees in Norway, but hardly any studies on English practices. In this article-based dissertation, I address this gap in previous research by exploring English practices among a group of newly-arrived forced migrants from DRC via Uganda to Norway. Theoretically, this is a critical sociolinguistic study informed by sociolinguistics of globalisation and recent calls for questioning academic doxa primarily informed by Northern perspectives and engaging more with Southern perspectives. Methodologically, English practices have been approached through 1) a phonetic study on syllable structure in English speech among seven newly-arrived Congolese refugees in Norway and 2) a qualitative study of two newly-arrived Congolese refugees’ emic perspectives on English practices in their life histories. I present the findings from the phonetic study in the first dissertation article and the findings from the qualitative study in the second and third dissertation articles. I use different conceptual frameworks in each dissertation article in order to approach the empirical data from different angles: in the first dissertation article, I draw on the notion of linguistic ecologies to understand the participants’ English pronunciation patterns in situated English practices; in the second dissertation article, I use the concept linguistic capital as an analytical lens to explore the participants’ emic perspectives on the value of English in their own lives; and in the third dissertation article I use the concepts sociolinguistic scales and orders of indexicality as analytical lenses to account for the participants’ experiences of their English resources being devalued in some situated encounters. The main conclusion from the entire dissertation is that English is valuable as linguistic capital to the forced migrants that have contributed as participants in this study. This dissertation contributes to the research fields language and migration and English as a global language. Empirically, it contributes documentation of English practices among an underresearched group of speakers. The main theoretical contribution is suggesting developments to theories developed in the Global North based on my empirical research on English practices among forced migrants from the Global South, and the main ideological contribution is revalorising English practices among newly-arrived refugees from DRC via Uganda to Norway.