| dc.description.abstract | Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av den frie lekens vilkår det siste året i barnehagen. Bakgrunnen for oppgaven er den offentlige debatten om økt læringstrykk og læringsfokus i barnehage og skole, og samtidig en svekkelse av den frie lekens posisjon. Sentralt i debatten er kommentaren FNs barnekomité ga ut i 2013 (FNs komité for barns rettigheter, 2013), med en bekymring om at lek, slik barnekonvensjonen (2003) uttrykker at alle barn har rett til, blir undervurdert og ikke anerkjent nok i samfunnet. Jeg ville derfor undersøke i hvilken grad barnehagelærere ivaretar den frie leken, og hvilken forståelse de har for den frie leken det siste året i barnehagen, ettersom dette året er et skoleforberedende år. Forskningsspørsmålene til problemstillingen er hvilket syn barnehagelæreren har på den frie leken og hvordan denne leken prioriteres, hva som påvirker barnehagelæreren når hen tilrettelegger for fri lek for barna i det siste året i barnehagen og om hvilken betydning den frie leken kan ha for barnet i overgangen fra barnehage til skole.
Vitenskapsteoretisk er oppgaven forankret i et hermeneutisk og fenomenologisk perspektiv for å forstå de fem barnehagelærernes meninger og erfaringer som kommer frem i intervjuene med dem.
Forskningsspørsmålene har gitt retning for den tematiske analysen jeg har gjort av datamaterialet.
Jeg hadde med meg en forforståelse om at den frie leken og lekens egenverdi ble undervurdert og gjort for lite synlig i barnehagen, og at barnehagelærerne var påvirket av skolen til å gjøre barna «skoleklare» heller enn å prioritere fri lek. Under analysen av datamaterialet oppdaget jeg mange funn som ikke stemte med min forforståelse og jeg ble også overrasket over noe av det informantene sa.
Barnehagelærerne jeg har snakket med har i utgangspunktet en god forståelse av den frie lekens betydning for barns utvikling, men forteller om et potensiale for å øke en kollektiv forståelse gjennom for eksempel et felles lek-språk der viktigheten av leken er kjent for alle barnehagelæreren samarbeider med, som skole, foreldre og andre ansatte.
I læringstrykket slik det er beskrevet i den offentlige debatten virker det å forekomme et stort instrumentelt læringstrykk. Dette læringstrykket ser imidlertid ikke ut til å påvirke barnehagelærerne nevneverdig, men de kan derimot fortelle om helt andre som viser et større læringstrykk enn dem selv.
Barnehagelærerne fortalte meg at de definerer skoleforberedelser som tidsavgrensede «førskolegrupper» noen timer hver uke. Disse forberedelsene tar derfor ikke stor plass i barnehagehverdagen, slik de heller ikke gis stor og tydelig plass i styringsdokumenter og planer for overgangsprosessen på sentralt og kommunalt nivå. | |
| dc.description.abstract | The task is a qualitative study of the conditions for free play in the last year of kindergarten. The background for the task is the public debate about increased academic pressure and a focus on learning in kindergarten and school, coupled with a weakening of the position of free play. Central to the debate is the comment made by the UN Committee on the Rights of the Child in 2013 (Un Committee on the Rights of the Child, 2013), expressing concern that play, a right for all children according to the Child Convention (2003), is underestimated and not sufficiently recognized in society. Therefore, I wanted to examine to what extent kindergarten teachers promote free play and what understanding they have of free play in the last year of kindergarten, as this year is a preparatory year for school. The research questions for the issue are what views kindergarten teachers have of free play and how this play is prioritized, what influences kindergarten teachers when facilitating free play for children in the last year of kindergarten, and what significance free play may have for the child in the transition from kindergarten to school.
Scientifically, the task is anchored in a hermeneutic and phenomenological perspective to understand the opinions and experiences of the five kindergarten teachers that emerge in the interviews with them. The research questions have guided the thematic analysis I have conducted on the data material.
I had a preconception that free play, and the intrinsic value of play were undervalued and made too little visible in the kindergarten, and that kindergarten teachers were influences by the school to make children “school-ready” rather than prioritizing free play. During the analysis of the data material, I discovered many findings that did not align with my preconception, and I was also surprised by some of the statements made by the informants.
The kindergarten teachers I have spoken to initially have a good understanding of the importance of free play for children´s development but talk about the potential to increase collective understanding through, for example, a common play language where the importance of play is known to all professionals collaborating with kindergarten teachers, such as schools, parents, and other staff.
In the academic pressure described in the public debate, there seems to be a significant instrumental learning pressure. However, this learning pressure does not seem to significantly affect kindergarten teachers, but they can, on the other hand, talk about others who show a greater learning pressure than themselves.
Kindergarten teachers told me that they define school readiness as time-limited “pre-school groups” a few hours each week. Therefore, these preparations do not take up much space in every day kindergarten life, just as they are not given a significant and clear place in central and municipal level management documents and plans for the transition process. | |
