Norske førsteårsstudenters kosthold

Abstract

Hovedmål: Målet med studien var å undersøke samsvaret mellom norske førsteårsstudenters kosthold og Helsedirektoratets kostråd. Herunder var det ønskelig å vurdere sammenhengen mellom kjønn, bosituasjon, studieretning og sosioøkonomisk status og sunt kosthold, samt å undersøke sammenhengen mellom potensielle barrierer og sunt kosthold blant norske førsteårsstudenter.

Metode: Studien er basert på en kvantitativ tverrsnitt-undersøkelse blant førsteårsstudenter (n = 144) ved universiteter og høgskoler i Sørøst-Norge. Data ble samlet inn gjennom nettbaserte spørreskjema i januar/februar 2022. Deskriptiv statistikk ble benyttet for å undersøke samsvaret mellom norske førsteårsstudenters kosthold og Helsedirektoratets kostråd, samt for å identifisere potensielle barrierer mot å spise sunt. Krysstabeller (herunder pearson's chi square) ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom bakgrunnsvariabler og kosthold, samt relasjonen mellom bakgrunnsvariabler og barrierer mot å spise sunt. Sammenhenger mellom potensielle barrierer og sunt kosthold ble undersøkt ved bruk av logistisk regresjonsanalyse, justert for kjønn, bosituasjon, studieretning og sosioøkonomisk status.

Resultater: Flertallet av de norske førsteårsstudentene valgte mykt fett/ikke fett til brødmat og steking, holdt seg innenfor anbefalt mengde rødt kjøtt og drakk vann mist to ganger daglig. For mange lå inntaket av frukt og grønt, grove kornprodukter, fisk og meieriprodukter under Helsedirektoratets anbefalinger. Samlet sett lå inntaket av salt- og sukkerholdige mat- og drikkevarer over anbefalingene for mange av deltakerne. Det var få forskjeller mellom grupper fordelt på bakgrunnsvariabler. De fem hyppigst rapporterte barrierene mot å spise sunt var høye kostnader på sunn mat, vanskelig å motstå fristelser, kort holdbarhet på sunn mat, for lite viljestyrke og tidsmangel på grunn av skoleplikter.

Logistiske regresjonsanalyser justert for kjønn, bosituasjon, studieretning og sosioøkonomisk status viste at det å ikke oppleve høye kostnader på sunn mat som en barriere mot å spise sunt var assosiert med høyere odds for sunnere kosthold med hensyn til korninntak og salte og søte mat- og drikkevarer, sammenliknet med dem som opplevde denne barrieren. Det samme gjaldt for dem som ikke opplevde kort holdbarhet på sunn mat som en barriere mot å spise sunt, sammenliknet med dem som opplevde kort holdbarhet som en barriere. Videre var det å ikke oppleve manglende viljestyrke som en barriere, assosiert med høyere odds for tilstrekkelig inntak av frukt og grønt og grove kornprodukter, sammenliknet med dem som opplevde manglende viljestyrke som en barriere mot sunt kosthold.

Konklusjon og implikasjoner for folkehelse: Med bakgrunn i sammenhengen mellom sunt kosthold og god helse antyder studiens resultater at det er behov for økt fokus på å fremme sunt kosthold blant norske førsteårsstudenter. De hyppigst rapporterte barrierene mot å spise sunt lå på individnivå og miljønivå, og det ser ut til å være en sammenheng mellom enkelte barrierer mot å spise sunt og inntak av enkelte mat- og drikkevaregrupper. Studien indikerer dermed behov for folkehelsestrategier som spenner over flere sosioøkologiske nivåer. Basert på studiens resultater antas prisvirkemidler, strategier rettet mot å redusere betydningen av individets viljestyrke og økt oppmerksomhet rundt Helsedirektoratets kostråd å være særlig effektivt i dette arbeidet. Det understrekes samtidig at studiens resultater bør tolkes med forsiktighet på bakgrunn av metodiske begrensninger.

Main aim: The aim of the study was to investigate the conformity between Norwegian first-year students' diets and the dietary advice of the Norwegian Directorate of Health. Herein it was desirable to assess the relationship between gender, living situation, field of study and socioeconomic status and healthy diet, as well as to investigate the relationship between potential barriers and healthy diet among Norwegian first-year students.

Methods: The study is based on a quantitative cross-sectional survey of first-year students (n = 144) at universities and university colleges in Southeast Norway. Data were collected through online questionnaires in January/February 2022. Descriptive statistics were used to investigate the conformity between Norwegian first-year students' diets and the Norwegian Directorate of Health's dietary advice, as well as to identify potential barriers to eating healthily. Crosstabs (including Pearson's chi square) were used to investigate the relationship between background variables and diet, as well as the relationship between background variables and barriers to healthy eating. Relations between potential barriers and healthy diet were investigated using logistic regression analysis, adjusted for gender, living situation, field of study and socioeconomic status.

Results: The majority of Norwegian first-year students chose soft fat/non-fat for bread and frying, they kept within the recommended amount of red meat and drank water twice a day. For many, the intake of fruit and vegetables, coarse grain products, fish and dairy products were lower than recommended by the Norwegian Directorate of Health. Overall, the intake of salty and sugary foods and beverages was above the recommendations for many of the participants. There were few differences between groups divided by background variables. The five most frequently reported barriers to healthy eating were high costs of healthy food, hard to resist temptation, short shelf life of healthy food, insufficient willpower and lack of time due to school duties.

Logistic regression analyses adjusted for gender, living situation, field of study and socioeconomic status showed that Norwegian first-year students not experiencing high costs of healthy food as a barrier to healthy eating had higher odds of healthier diets in terms of grain intake and savory and sweet foods and beverages, compared to those who did not experience this barrier. The same was true for those who did not experience short shelf life of healthy foods as a barrier to eating healthily, compared to those who experienced short shelf life as a barrier. Furthermore, not experiencing lack of willpower as a barrier was associated with higher odds of adequate intake of fruit and vegetables and coarse grain products, compared to those who perceived a lack of willpower as a barrier to healthy diet.

Conclusion and implications for public health: Based on the relationship between a healthy diet and good health, the study's results suggest that there is a need for increased focus on promoting healthy diets among Norwegian first-year students. The most frequently reported barriers to healthy eating are to find at individual and environmental levels, and there appears to be a relationship between some barriers to healthy eating and intake of certain foods and beverages. The study thus indicates the need for public health strategies that span several socioeconomic levels. Based on the study's results, price regulations, strategies aimed at reducing the importance of the individual's willpower and increased attention to the Norwegian Directorate of Health's dietary advice are assumed to be particularly effective in this work. However, it is emphasized that the study's results should be interpreted with caution on the basis of methodological limitations.