Koranen «her inn» og «der ute»: En kvalitativ undersøkelse av tilnærminger til religiøse skrifter i formell og ikke-formell opplæring

Abstract

Sammendrag norsk: Elever som deltar i en trosopplæring på sin fritid kan lære om religiøse skrifter både i en religiøs og i en ikke-religiøs kontekst. Det vil si at de møter det samme skriftet, men innenfor ulike rammer og med ulike tilnærminger til hva de skal lære, på hvilke måter og med hvilket formål. Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker tilnærminger til religiøse skrifter i lærerutdanning, i faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i norsk skole og i religiøs islamopplæring. Formålet med avhandlingen er å belyse hvilken kunnskap om religiøse skrifter som videreføres og er forventet i religions- og livssynsfaget ved å kontrastere tilnærmingene til religiøse skrifter i formell og ikke-formell opplæring. Avhandlingens overordnede problemstilling er hvilke spenninger finnes mellom tilnærmingene til religiøse skrifter i offentlig skole, lærerutdanning og ikke-formell koranopplæring, og hvordan kan vi forstå de religionsdidaktiske utfordringene og mulighetene som ligger her? Problemstillingen undersøkes gjennom tre delstudier som er presentert i avhandlingens artikler. Hver delstudie belyser oppfatninger om og beskrivelser av arbeid med religiøse skrifter i én avde tre nevnte undervisningskontekstene. Den første delstudien undersøker hvordan religiøse skrifter beskrives i religionsdidaktiske innføringsbøker for lærerutdanningen. Den andre delstudien undersøker læreroppfatninger om religiøse skrifter gjennom semi-strukturerte intervjuer med fire KRLE-lærere. Den tredje delstudien benytter også semi-strukturerte intervjuer for å undersøke to koranlæreres pedagogiske vurderinger og valg i forbindelse med koranopplæringen. I tillegg til å ha en tematisk sammenheng, benytter alle artiklene begreper fra James Watts for å beskrive hvilke dimensjoner ved religiøse skrifter som vektlegges i de ulike arenaene. Funnene viser at en ekspressiv dimensjon (muntlige, visuelle og auditive aspekter ved fremføringer eller gjengivelser av religiøse skrifter) kan ha stor betydning i en ikke-formell opplæring, og er her særlig aktualisert gjennom koranresitasjon. Samtidig er det få tradisjoner for å arbeide med dette i skolen, blant annet fordi det religionsdidaktiske arbeid med religiøse skrifter i hovedsak vektlegger en semantisk dimensjon (tekstens meningsinnhold). En ikonisk dimensjon (hvilken særskilte behandling som forventes i tilnærmingene til religiøse skrifter) er lite adressert i materialet, men blir i kappen satt i sammenheng med religionsdidaktiske oppfordringer til varsomhet og respekt i møte med religiøse skrifter. I kappen knyttes funnene sammen for å diskutere forholdet mellom kunnskapen som blir formidlet i en formell religionsundervisning og en ikke-formell islamopplæring. Avhandlingen diskuterer hvordan forskjeller kan oppleves utfordrende for lærere, særlig i møte med elever som uttrykker andre forventninger til, og begrensninger ved, arbeidet med religiøse skrifter. Slike spenninger diskuteres i lys av religionsdidaktiske fagtradisjoner, rekontekstualisering av fagkunnskap og møtet med elevenes forkunnskaper. På denne måten er undersøkelsen av et lærerperspektiv i den ikke-formelle koranopplæringen også relevant for å kaste nytt lys over det som tas for gitt i arbeidet med religiøse skrifter i religions- og livssynsfaget.

Abstract English: Students who engage in religious education as leisure activity in Norway may learn about religious scriptures in both a religious context and in the mandatory, non-confessional subject in public school. They will thus encounter the same scripture, but within distinct frameworks and through different approaches to what they should learn, how they should learn it, and for what purpose. This article-based thesis investigates approaches to religious scriptures in three different educational settings in Norway: teacher education, the non-confessional Religious Education subject called Christianity, religion, worldviews, and ethics (KRLE), and Islamic Supplementary Education (ISE). The thesis aims to provide insight into what constitutes relevant knowledge about religious scriptures in the aforementioned educational context by contrasting the study of religious scriptures in formal and non-formal education. The overarching research question of the thesis is “what tensions exist between the approaches to religious scriptures in public schools, teacher education, and non-formal Qur’an education?” and “In what ways can we understand the pedagogical challenges and opportunities that emerge from such tensions?” The research questions are investigated through three smaller studies presented in the dissertation’s articles. Each study sheds light on perceptions of religious scriptures within one of the three mentioned educational contexts. The first study examines how religious scriptures are described in introductory textbooks for teacher education. The second study investigates four KRLE teachers’ perceptions of religious scriptures through semi-structured interviews. The third study explores two Quran teachers' pedagogical approaches related to ISE through semi-structured interviews. All articles employ the conceptual framework of James Watts to describe which dimensions of religious scriptures are being emphasized in the different contexts. The findings show that the expressive dimension (oral, visual, and auditive aspects of performances or presentations of religious scriptures) can be of great importance in non- formal education, in this case exemplified through Qur’an recitation in particular. However, there are few traditions for working with this dimension in public school since approaches to religious scripture in KRLE mainly emphasize the semantic dimension (the textual meaning). There is a lack of evidence for the iconic dimension (the distinct treatment that is expected when approaching religious scriptures) in the material. However, this dimension is associated with a call for caution and respect when engaging with religious scriptures, found in both introductory books for teacher education and among the KRLE teachers, and is discussed further in the dissertation’s introductory chapter. In this introductory chapter (Norwegian: “kappa”), the findings from the different articles are discussed in relation to each other to illuminate the relationship between the knowledge conveyed in formal, non-confessional religious education and the non-formal ISE. For instance, the thesis discusses how differences can present challenges for teachers, especially when facing students who are expressing different expectations when it comes to approaching religious scriptures. These tensions are discussed in the context of the academic traditions of religious education, the recontextualizing of subject knowledge, and the students' prior knowledge in KRLE. Thus, examining teachers’ perspectives in non-formal ISE is found to be relevant for shedding new light on taken-previously for-granted perspectives on religious scriptures in the KRLE school subject.