Inclusion in parent-teacher relationships: A sociolinguistic approach to language and media practices in multilingual contexts

Abstract

Abstract English: This article-based doctoral thesis investigates the roles of language and media practices for processes of inclusion and exclusion in relationships between majority language speaking teachers and parents who have Norwegian as an additional language. The study responds to a need to examine language and media practices in these relationships as it has received little attention internationally as well as in Norway. The analytical framework builds on nexus analysis in a sociolinguistically oriented qualitative study comprising interview and interactional data from both teachers and migrant parents. The aim is to investigate the complexities in parent-teacher relationships that are characterised by multilingualism and which are increasingly managed through interaction in digital channels. A post-digital perspective on interaction is applied, whereby digitally and non-digitally mediated interaction are seen as continuous parts of our interpersonal communication (Tagg & Lyons, 2022). Therefore, the overarching research question is: What are the opportunities and constraints for inclusion through parents’ and teachers’ language and media practices in multilingual contexts? The three dissertation articles shed light on this question from different angles. Article 1 provides a qualitative micro-analysis of parent-teacher and employer-employee digital interaction. Through the lenses of orders of indexicality (Blommaert, 2005a, 2007; Silverstein, 1976, 2003), adequation and distinction (Bucholtz & Hall, 2005), and interactional punctuation (Busch, 2021), a key finding is that despite a discursively constructed correctness ideology”, the interlocutors negotiated equitable relationships through the deployment of semiotic resources and strategic media choice. Still, Norwegian was identified as the language of communication between all the participating parents and teachers, which represents a challenge for parents with limited access to Norwegian linguistic resources. Article 2 focuses on how teachers construct their roles and responsibilities for the inclusion of parents with Norwegian as an additional language and shows that important tensions exist in the teachers’ discourses (Bucholtz & Hall, 2005; Davies & Harré, 1990). A key opportunity for inclusion resides in the teachers’ core inner values of care for all parents and their discursive orientation towards language-as-resource (Ruiz, 1984). The potential opportunities provided by these ‘discourses-of-ideals’ are, however, circumscribed by the dominant monolingual ideology and the lack of institutional support mechanisms. Article 3 aims at challenging the circulating monolingual ideology by providing the teachers with a visualisation of the parents’ mediational repertoires, the mediagram (Lexander & Androutsopoulos, 2021). The analysis shows that the mediagram constitutes a useful and discrete form of mapping of the parents’ linguistic and media repertoires and contributes to challenging the teachers’ monolingual ideologies and deficit views of parents who have Norwegian as an additional language. However, the use of this visualisation tool should be accompanied by more holistic approaches to parent-teacher relationships, as supported by the interviewed parents. Importantly, it is argued that the framework of critical multilingual awareness (García, 2017) should be extended to include digital resources to be up to date with the fact that parent-teacher interaction is primordially digitally mediated in post-digital contexts. In sum, this thesis shows important opportunities for inclusive and equitable parent-teacher relationships when extending the understanding of langue to include digital resources and when based on the core teacher identity feature of care and recognition of linguistic diversity. However, this thesis also identified constraints in terms of the dominant monolingual ideology and the lack of institutional support to teachers, which emphasises the need for addressing other scales of the education system in order to achieve sustainable solutions for equity on the parent-teacher relationship level.

Sammendrag norsk: Denne artikkelbaserte doktorgradsavhandlingen undersøker hva språklige og digitale praksiser betyr for inkluderings- og ekskluderingsprosesser i relasjoner mellom majoritetsspråklige lærere og foreldre som har norsk som andrespråk. Studien svarer på et behov for å undersøke språklige og digitale praksiser i disse relasjonene da dette har fått lite oppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Dette kunnskapshullet adresseres gjennom en sosiolingvistisk, kvalitativ studie der det analytiske rammeverket bygger på nexusanalyse. Studien omfatter intervju- og interaksjonsdata fra både lærere og innvandrerforeldre. Intervjuene analyseres for å undersøke kompleksiteten i foreldre-lærer-relasjoner i flerspråklige kontekster hvor interaksjonen i stor grad foregår gjennom digitale kanaler. Det er anlagt et overordnet post-digitalt perspektiv på interaksjon, hvilket innebærer at digital og ikke-digital interaksjon ses på som et kontinuum (Tagg & Lyons, 2022). Derfor er det overordnede forskningsspørsmålet: Hva er mulighetene og begrensningene for inkludering gjennom foreldres og læreres språklige og digitale praksiser i flerspråklige sammenhenger? Avhandlingens tre artikler belyser dette spørsmålet fra ulike sider. I artikkel 1 gjøres en kvalitativ mikroanalyse av den digitale interaksjonen mellom foreldre og lærere, og arbeidsgivere og ansatte. Gjennom et teoretisk rammeverk som bygger på «orders of indexicality» (Blommaert, 2005a, 2007; Silverstein, 1976, 2003), «adequation and distinction» (Bucholtz & Hall, 2005), og interaksjonell tegnsetting (Busch, 2021), er et sentralt funn at til tross for en diskursivt konstruert "korrekthetsideologi", fremforhandlet samtalepartnerne en likeverdig relasjon gjennom bruk av ulike semiotiske ressurser og strategiske medievalg. Likevel ble norsk identifisert som kommunikasjonsspråk mellom alle deltakende foreldre og lærere. Dette representerer en utfordring for foreldre med begrenset tilgang til norske språkressurser. Artikkel 2 setter søkelys på hvordan lærere konstruerer sine roller og sitt ansvar for inkludering av foreldre med norsk som andrespråk. Analysen viser at det eksisterer viktige spenninger i lærernes diskurser (Bucholtz & Hall, 2005; Davies & Harré, 1990). En sentral mulighet for inkludering ligger i lærernes indre verdier om omsorg for alle foreldre og deres diskursive orientering mot språk-som-ressurs (Ruiz, 1984). Potensialet som disse 'idealdiskursene' gir, er imidlertid begrenset av den dominerende ettspråklige ideologien og mangelen på institusjonelle støttemekanismer. Artikkel 3 tar sikte på å utfordre den ettspråklige ideologien som er i sirkulasjon gjennom en visualisering av foreldrenes medialiseringsrepertoar, mediagrammet (Lexander & Androutsopoulos, 2021). Analysen viser at mediagrammet kan være en nyttig og diskret form for kartlegging av foreldrenes språklige og digitale ressurser. Videre kan det bidra til å utfordre lærernes ettspråklige ideologier, samt mangelsyn på foreldre som har norsk som andrespråk. Bruken av mediagrammet bør imidlertid følges opp av mer helhetlige tilnærminger til foreldrelærer-relasjoner. Dette kommer fram gjennom intervjuer med foreldrene. Et hovedargument i denne artikkelen er at rammeverket for kritisk flerspråklig bevissthet (García, 2017) bør utvides til å omfatte digitale ressurser for å være i tråd med det faktum at foreldre-lærerinteraksjon primært er digitalt mediert i post-digitale kontekster. Alt i alt viser denne avhandlingen at det er gode muligheter for inkluderende og likeverdige foreldre-lærer-relasjoner når man utvider forståelsen av språk til å inkludere digitale ressurser og når relasjonen er basert på lærernes kjerneverdi knyttet til omsorg og anerkjennelse av språklig mangfold. Begrensningene denne avhandlingen peker på når det gjelder den dominerende ettspråklige ideologien og mangelen på institusjonell støtte til lærere, understreker behovet for å rette oppmerksomhet mot andre nivåer i utdanningssystemet for å oppnå bærekraftige løsninger for likeverdige relasjoner mellom foreldre og lærere.