Informasjonsbasert nudging som et verktøy for å fremme bærekraftig forbruk i kantiner

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan nudging kan fungere som verktøy for å minimere matsvinn, herunder tallerkensvinn per gjest i kantiner. For å undersøke dette utførte vi nudging i form av en matsvinnkampanje i tre kantiner, ved hjelp av informasjonsbasert nudging, i tillegg til at vi utførte en spørreundersøkelse ved den ene kantinen etter at nudgingen var utført.

Teorien om hva nudging er har vi i hovedsak hentet fra Thaler og Sunstein (2008), men også Laasch (2018), Meder et al., (2018) og Sunstein (2014).

Hensikten med oppgaven var å undersøke om nudging er et godt verktøy å benytte seg av dersom man har som mål å redusere mengden tallerkensvinn per gjest i kantiner eller andre lignende serveringssteder.

For å analysere har vi benyttet oss av kvantitativ metode, da datagrunnlaget som vi har fått fra Sodexo og inneholder kvantitative data. Vi har med disse dataene utført et kvasieksperiment, hvor vi både har analysert den eksperimentelle gruppen sammenlignet med en kontrollgruppe, samt at vi har utført One-group Pretest-Posttest design da datagrunnlaget vårt var best egnet med denne metoden.

Analysene vi utførte viste at informasjonsbasert nudging ikke bidro til å minimere matsvinnet alene, og spørreundersøkelsen indikerer at flere mener at de har kastet mindre mat som følge av matsvinnkampanjen, selv om vi ikke finner resultater som understøtter dette. Fra eksperimentet beholder vi nullhypotesen da vi ikke finner statistisk signifikante funn fra resultatene vi har fått fra våre analyser.

Likevel har vi konkludert med at vi har troen på nudging som verktøy med korrekte tilpasninger, da det tidligere har gitt ønskede resultater i andre sammenlignbare studier, som for eksempel Pinto et al., (2018), Bucher et al., (2016) og Jagau & Vyrastekova (2017).

This master's thesis is about how nudging can work as a tool to minimize food waste, more specific food waste from plates per guest in canteens. To investigate this, we conducted nudging in the form of a food waste campaign in three canteens, utilizing information-based nudging, in addition to carrying out a survey at one canteen after the nudging had been completed.

We have mainly taken the theory of what nudging is from Thaler and Sunstein (2008), but also Laasch (2018), Meder et al., (2018) and Sunstein (2014).

The purpose of the task was to investigate whether nudging is a tool to use if you aim to reduce the amount of food waste from plates per guest in canteens or other similar catering establishments.

For the analysis, we have used quantitative method, as the data that we have received from Sodexo contains quantitative data about food waste. With this data, we have carried out a quasi-experiment, where we have analyzed both the experimental group compared to a control group, as well as a One-group Pretest-Posttest analysis as our data basis was best suited with this method.

The analyses from this experiment showed that information-based nudging did not contribute to minimizing food waste alone, and the survey indicates that several people believe that they have thrown away less food as a result of the food waste campaign, although we cannot find results that support this. From the experiment, we retain the null hypothesis as we do not find statistically significant findings from the results we have obtained from our analyses.

Nevertheless, we have concluded that we believe in nudging as a tool with if utilized with correct adaptations, as it has previously has been successful in other comparable studies such as Pinto et al., (2018), Bucher et al., (2016) and Jagau & Vyrastekova (2017).