dc.contributor.advisor | | |
dc.contributor.author | Haarr, Weitzenbürger Lena | |
dc.contributor.author | Rudshavn, Atle | |
dc.date.accessioned | 2024-07-02T16:10:25Z | |
dc.date.available | 2024-07-02T16:10:25Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.inn:inspera:222282881:228388682 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3137380 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Ved årsskifte 2021/2022 økte strømprisen kraftig i Norge, bakgrunnen for økningen var en kombinasjon av invasjonen av Ukraina, underskudd på strøm i Europa og høyere priser for naturgass. Grunnen til at dette påvirket prisene, er tilknytningen Norge har til det europeiske strømmarkedet som i hovedsak styres av tilbud og etterspørsel. En stor andel av energien i Europa blir brukt for å varme opp bygninger, både private og offentlige. En måte å bidra til å løse underskuddet av strøm på er å energieffektivisere bygninger i Europa for å redusere andelen av strøm som går med til oppvarming og belysning av disse byggene.
I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan norske kommuner energieffektiviserer sine bygg. Studien har sett på tiltakene og investeringene kommunene har gjort når de arbeider med energieffektivisering, samt hvilken effekt de har oppnådd. Formålet med studiet er å finne ut hvor langt kommunene har kommet i dette arbeidet og hvilke løsninger de har valgt for å energieffektivisere på best mulig måte.
Oppgaven baserer seg på en kvalitativ studie der det ble gjennomført 12 intervjuer med ulike kommuner som til sammen utgjorde 17 informanter. Fire intervjuer har blitt gjennomført med flere informanter i en form for fokusgruppe. De andre intervjuene er gjort med én informant. Alle intervjuene ble gjennomført hos kommunene, bortsett fra ett intervju som er gjort over Teams. Et av kriteriene sendt ut i forkant var at informantene skulle ha kjennskap til kommunens energieffektiviseringsarbeid, i tillegg til at kommunen skulle befinne seg på Østlandet.
Hovedfunnene i denne studien er at kommunene kan rapportere at de har overordnede mål for bærekraft i sine kommuneplaner. Planene er derimot ikke alltid spesifisert på energieffektiviseringsmål. Samtidig virker det vanskelig for kommunene å stille seg bak EU/EØS lovgivning, så lenge lovgivningen ikke er innført i norsk lovverk. Alle kommunene i utvalget, med unntak av en, kunne fortelle om gode energieffektiviseringstiltak og investeringer som ga reduksjon i strømforbruket. Både små og store investeringer, selv om det er utfordrende å få tak i kommunens ressurser. Mange hadde i tillegg utfordring med å vise til reduserte kostnader i regnskapet da strømpriser er vanskelig å forutsi. | |
dc.description.abstract | At the turn of the year 2021/2022, the price of electricity increased sharply in Norway, the background for the increase is a combination of the invasion in Ukraine, the deficit of electricity in Europe and higher prices for natural gas. The reason why this affected the prices is Norway’s connection to the European electricity market, which is mainly governed by supply and demand. A large proportion of energy in Europe is used to heat buildings, both private and public. One way to contribute to solving the deficit of electricity is to make buildings in Europe more energy efficient to reduce the proportion of electricity used for heating and lighting these buildings.
In this thesis, we have investigated how Norwegian municipalities make their buildings energy efficient. The study has looked at the measures and investments the municipalities have made when working with energy efficiency, as well as the effect they have achieved. The purpose of the study is to find out how far the municipalities have come in this work and which solutions they have chosen to improve energy efficiency in the best possible way.
The thesis is based on a qualitative study in which 12 interviews were conducted with various municipalities, which together amounted to 17 informants. Four interviews were conducted with several informants in a form of focus group. The other interviews were conducted with one informant each. All the interviews were conducted at the informant’s workplace, except for one interview which was conducted via Teams. One of the criteria sent out in advance was that the informants should have knowledge of the municipality`s energy efficiency work, in addition to the municipality being in eastern Norway.
The main findings of this study are that the municipalities can report that they have overall targets for sustainability in their municipal plans. However, the plans are not always specified in terms of energy efficiency targets. At the same time, it seems difficult for the municipalities to support EU/EEA legislation, if the legislation has not been introduced into Norwegian legislation. All the municipalities in the sample, except for one, were able to talk about good energy efficiency measures and investments that result in a reduction of electricity consumption. Both small and large investments, even if it is challenging to get hold of the municipality`s resources. Many also had the challenge of showing reduction in their accounts, as electricity prices are difficult to predict. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | Inland Norway University | |
dc.title | Hvor godt ligger norske kommuner an med energieffektivisering i eksisterende bygg?
- En kvalitativ tilnærming sett fra et økonomistyringsperspektiv | |
dc.type | Master thesis | |