«Det virker som at digitaliseringen er det litt halleluja over uansett»: en studie av ungdomsskolelæreres opplevelser av en økt digital skolehverdag

Abstract

I denne studien ble det benyttet kvalitativ metode med en fenomenologisk- og hermeneutisk tilnærming. Semistrukturerte dybdeintervjuer ble gjennomført innsamling av empiri, og utvalget besto av fire ungdomsskolelærere fra Østlandet. Studien er forankret i tidligere forskning og teori som omhandler og tar for seg ulike forskningsprosjekter og studier gjennomført i norske skoler samt litteratur på felt som digital praksis, profesjonsfaglig digial kompetanse, digitale ferdigheter, læreridentitet og kunstig intelligens. Studien søker å belyse lærerens opplevelser av digitaliseringen med utgangspunkt i problemstillingen:

«Hvordan opplever lærere i ungdomsskolen overgangen til en skole med økt fokus på- og bruk av digitale verktøy og digitale ferdigheter?»

Det kommer frem i studien funn at lærernes syn på digitaliseringen av skolen viser en blanding av aksept og bekymring. Mens de ser verdien av å integrere digitale verktøy i undervisningen, uttrykker de også skepsis mot overdreven vektlegging av digitalisering i læreplanene. Noen lærere mener digitalisering bør være et supplement, ikke erstatning, for tradisjonelle metoder. Bekymringer om tapet av tradisjonelle ferdigheter og ujevn digital kompetanse blant lærerne selv og elevene kommer tydelig frem. Det er også enighet om behovet for bedre opplæring og veiledning i bruk av digitale verktøy. Videre viser studien at lærernes oppfatning av digital kompetanse varierer, og mange er ikke kjent med rammeverk for å evaluere og utvikle sin digitale kompetanse. Det er også uklarhet rundt mulighetene for videreutvikling av digitale ferdigheter blant lærerne. Digitalisering har endret lærerrollen og dynamikken i klasserommet, med lærere som må tilpasse seg nye roller og teknologiens innvirkning på kommunikasjon og relasjoner. Til tross for utfordringene, erkjenner lærerne behovet for å balansere digital og analog læring og opprettholde sin rolle som en stabil kraft i undervisningen. Lærerne ser også potensialet kunstig intelligens kan ha som pedagogisk verktøy i undervisningen, men legger særlig vekt på at dette er under sterk tvil fordi lærerne så langt ikke er godt nok kjent med hvordan det kan nyttiggjøres i klasserommet.

This study used a qualitative method with a phenomenological and hermeneutic approach. Semi-structured in-depth interviews were conducted to gather empirical data, with a sample consisting of four middle school teachers from the Eastern part of Norway. The study is grounded in previous research and theory addressing various research projects and studies conducted in Norwegian schools, as well as literature on topics such as digital practices, professional digital competence, digital skills, teacher identity, and artificial intelligence. The study seeks to illuminate teachers' experiences of digitization based on the research question:

"How do teachers in middle school experience the transition to a school with increased focus on and use of digital tools and digital skills?"

Findings from the study reveal that teachers' perspectives on the digitization of schools show a mix of acceptance and concern. While they recognize the value of integrating digital tools into teaching, they also express skepticism about the excessive emphasis on digitization in curricula. Some teachers believe digitization should be a supplement, not a replacement, for traditional methods. Concerns about the loss of traditional skills and uneven digital competence among both teachers and students are evident. There is also agreement on the need for better training and guidance in the use of digital tools. Furthermore, the study shows that teachers' perception of digital competence varies, with many not familiar with frameworks for evaluating and developing their digital competence. There is also uncertainty about the opportunities for further development of digital skills among teachers. Digitization has altered the role of teachers and the dynamics in the classroom, with teachers needing to adapt to new roles and the impact of technology on communication and relationships. Despite the challenges, teachers recognize the need to balance digital and analog learning and maintain their role as a stable force in teaching. Teachers also see the potential that artificial intelligence can have as a pedagogical tool in education but emphasize that this is under strong doubt because teachers thus far are not well acquainted with how it can be utilized.